Med respirator og Erik Byes blå salme

For snart ni år siden svevde en god kamerat, musikeren og komponisten Per Tveit mellom liv og død med alvorlig lungebetennelse. I påskeuken lå han i respirator på Tønsberg sykehus.

Noen dager senere snakket vi om det som hadde skjedd. Han husket ikke mye av dramatikken og kampen for å overleve, men han husket svært godt sin «nær-døden-opplevelse». Det var en bestemt farge som hadde fylt rommet og gitt ham trøst og trygghet. Det var en god, varm og dyp blå farge som Per i den situasjonen tolket som Kristi nærvær. Per fortalte: «Ofte sier vi til hverandre: Den som lever får se. Etter min påskeopplevelse har jeg lært noe som er bedre: Den som dør får se!»

Borte var frykt og engstelse. Og Per som bevarte humoren helt til det siste, kommenterte tørt: «Det var nesten en nedtur å våkne på Tønsberg sykehus».

[ Per Arne Dahl: Kan påsken gjøre noe med dødsangsten? ]

Døden og oppstandelsen

I denne tiden fant han særlig styrke i Trosbekjennelses ord om Jesus «som for ned til dødsriket og som sto opp den tredje dag». Hvorfor akkurat dette? spurte jeg Per, og han svarte i sin sorgmuntre stil: «Egentlig er jeg litt blanda på det med himmelen. Jeg må jo dø for å komme dit. Men sånn er det: Kornet må dø for at det skal spire og bære frukt. Sommerfugllarven må dø for at den skal fly. Jeg må dø for at jeg skal kunne stå opp igjen».

[ – Korset trumfer alt ]

Egentlig er det dette som er kjernen i min tro og mitt håp også. Jesus for ned til dødsriket for å være hos de døde slik han sto opp igjen for å være hos alle oss som lever. Når Jesus har vært i dødsriket behøver ikke vi være redde for å komme dit. Og når Jesus har stått opp fra de døde vet vi at han lever og er hos oss.

Jesus for ned til dødsriket for å være hos de døde slik han sto opp igjen for å være hos alle oss som lever.

—  Per Arne Dahl

En blå salme

Ingen har forent dette håpsperspektivet og denne blå fargen bedre enn Erik Bye i den salmen han skrev i 1994. Per var særlig glad i vers 3: «Jeg synger meg en blå, blå salme, til deg, du Hånd som sanker og som sår. Og senker deg med signing over jorden med legedom for alle våre sår. Som byr oss rette ryggen, stå opp og gå i strid. Med løftet hode skal hver sjel gå inn i Herrens tid. Så synger vi vår salme.»

På vei inn i hverdagen etter påsken 2021.

[ Helge Hognestad: «Jesus døde ikke for våre synder» ]