I løpet av de 80 årene analysefirmaet Gallup har målt hvor mange amerikanere som er med i et trossamfunn, var 2020 året hvor færrest tilhørte en kirke, synagoge eller moské.
Undersøkelsen peker spesielt på én sammenheng: Jo yngre gruppen er, jo færre er medlem av et trossamfunn.
Dette kan skyldes at unge i økende grad lener seg mer mot venstreliberale verdier, ifølge professor Randall J. Stephens ved Universitetet i Oslo. De unge har dermed et annet syn enn de eldre generasjonene når det kommer til religion.
– Homofilt ekteskap, abort og klimaendringer er temaer som ofte engasjere unge mennesker, sier Stephens, professor i amerikansk historie.
Slik fordeler aldersgruppene seg:
- Født før 1946: 66 prosent er medlem av trossamfunn.
- Født mellom 1965 og 1980: Halvparten tilhører et trossamfunn.
- Født mellom 1981 og 1996: Cirka 1 av 3 er medlem av et trossamfunn.
– Men man kan fortsatt være troende, selv om man ikke er medlem, sier Stephens.
USA er fortsatt mer religiøst og konservativt enn mange land i Europa, understreker han.
[ Fra Billy Graham til Donald Trump – det kristne høyres maskuline ideal ]
– Kirken forkynner ikke kjærlighet
Fra Andrea Holmes (26) var liten, gikk hun i kirken hver søndag. På videregående gikk hun på luthersk skole i Nebraska. Amerikaneren har de senere årene valgt å ta avstand fra kirken. Holmes mener at den moderne kristne kirke ikke forkynner kjærlighet.
– Mine synspunkter begynte å endre seg da Donald Trump ble valgt som president. Jeg så flere i familien min, og andre kristne, fortsette å være Trump-tilhengere, til tross for at han kom med hat, homofobi, rasisme, sexisme og kvinnefiendtlighet, forteller hun Vårt Land.
– Kirken min tok heller ikke tak i disse problemene, opplevde hun.
26-åringen stemte selv på Trump i 2016. Men nå angrer hun.
– Jeg tror generasjonen min, og den yngre generasjonen, i mindre grad på noe blindt. Vi har lært tidlig å stille spørsmål ved hva vi leser og ser. Vi godtar også andre mennesker, skriver mener Holmes.
– Jeg tror fortsatt på Jesus. Jeg liker derimot ikke å kalle meg kristen, fordi jeg ikke vil bli assosiert med det, forteller hun.
---
Gallups undersøkelse
- 1937: Medlemskap i trossamfunn var på 73 prosent.
- 2020: Medlemskap i trossamfunn var på 47 prosent.
- Undersøkelsen viser blant annet en sammenheng mellom færre medlemskap og alder. Den viser også at flere amerikanere ikke uttrykker religiøse preferanser.
---
– Jeg følte ikke noe
Også venninnen Calie Jacobsen (26) er oppvokst i et kristent hjem, men som baptist. Hennes avstand til kirken har blitt enda tydeligere.
I oppveksten i kirken lærte Jacobsen det hun den gang så på som gode og inspirerende ting. Senere innså hun at menneskene som formidlet disse tingene, var dømmende.
– Jeg har forstått hva som betyr noe, og hva som bare ble materialisert av mennesker for å få folk til å føle seg bedre, forteller hun.
For Jacobsen ble utdanningen sentral i det som har formet hva hun tror på i dag.
– Det var en langvarig åpenbaring. Jeg sluttet å gå i kirken fordi jeg bare ikke følte noe. Jeg trodde likevel på Gud i et par år til, etter jeg sluttet å gå i kirken, sier hun.
– Hvordan vil du beskrive troen din nå?
– Jeg gikk gjennom en åndelig fase, og tror fortsatt innimellom, men i mindre grad. Jeg er nå en blanding av agnostiker, ateist og taoist/buddhist, avhengig av dagen og hva som har skjedd i livet mitt, forteller Jacobsen.
Sterkere personlig tro under korona-pandemien
– Disse tingene endrer seg over tid, og betyr ikke nødvendigvis en varig nedgang, sier Randall J. Stephens og refererer til undersøkelsen om medlemskap i trossamfunn.
I fjor sommer studerte også forskningsinstituttet Pew Research Center hvordan koronapandemien har påvirket amerikaneres tro. Undersøkelsen viste at 28 prosent av amerikanere har fått en sterkere personlig tro.
– Virkeligheten av lidelse og død i USA kan ha gjort at flere ser mot Gud og religion. USA opplevde en uforholdsmessig stor effekt av viruset med mange dødsfall, sier Stephens.
