«Kristne drikker ikke alkohol, kristne fester ikke». «Du er anti-homofil og anti-abort».
Karin Astrid Endal (21) forteller i en ny episode av TV 2-serien Ekte hvordan det oppleves å være ung kristen i Norge i dag, hvordan hun ofte blir møtt med fordommer og hvordan det ofte er enklest å ikke si noe.
– Hensikten er å belyse temaer som ungdom er opptatt av og som er relevant for målgruppen vår. Vi så det i målgruppeundersøkelsen vår at dette var tematikk som var av interesse for dem, forteller Guro Halleraker.
Halleraker er programleder i serien Ekte, hvor episoden «Ung tro» kom ut 25. mars. I samtale med unge kristne, religionssosiolog Ida Marie Høeg og prest og reality-kjendis Thor Haavik, stiller Halleraker spørsmål ved hvorfor det kan være vanskelig å snakke om sin egen tro, og hvilke fordommer og forventninger troende blir møtt med.
---
Færre unge kristne i dag
- Det blir stadig færre unge kristne, viser en undersøkelse fra Norsk Monitor 2020.
- Andelen nordmenn som tror på Gud har falt fra 53 til 30 prosent siden 1985.
- Andelen er lavest i aldersgruppen 25-39 år.
---
Religion som tv-serie
– Det er ofte et hovedmønster i måten å fremstille religion i media på: et narrativ om individualisme, sier Audun Toft.
Han er religionsviter, arbeider med lærerutdanning og har skrevet sin doktorgrad om hvordan religion fremstilles i mediene. Toft har ikke sett episoden, men hører hvordan episoden bekrefter hans antagelser.
– Episoden går rett ut av skriptet i hvordan religion ofte blir dekket. Et mønster som verken er nytt eller økende, men som har to tydelige retninger, forklarer Toft, og legger til:
– Enten er det en vekt på religion som noe positivt, som en ressurs, eller noe negativt, noe som begrenser individets frihet, sier Toft.
I TV 2-episoden er Karin Astrid Endal (21) en av dem som står frem med sin tro. I sosiale sammenhenger har hun vegret seg for å fortelle om at hun tror.
–Jeg synes det var flaut å si at jeg var kristen, fordi jeg var den eneste jeg visste om som var det. Jeg hadde ikke lyst til å skille meg ut fra de andre og jeg visste at kristendommen ikke var kult, sier hun i episoden.
[ Jorunn Lossius: Ble kalt «homohater» og «mørkedame» ]
«Hvorfor tror du?»
Religionsviter Audun Toft ser hvordan tv-serier eller program ofte kan fremstille religionsfrihet som noe atomistisk, et valg man tar selvstendig selv.
– «Hva får du ut av dette?» eller «hvordan gir dette deg noe?» er et såkalt ressursperspektiv. Det er et spørsmål som får mye fokus. Det er gjerne den indre individualistiske søken, forteller han.
Toft ser en utvikling i hvordan kristendom blant unge er sjeldnere, og noe som kan fremstilles som unormalt eller flaut. Da løfter serien særlige forventninger eller fordommer, forteller han.
– Om du har klare forventninger om hva som er rett eller galt, om du har et restriktivt syn på kvinner og homofili eller at man har en slags tilbakeholdenhet og at man er oppvokst for strengt. Det blir ofte vinklet inn i slike situasjoner, sier Toft.
Han understreker sin generalisering av fordommer:
– Dette gjelder ikke bare for religion, men også for andre temaer i mediedekningen.
