Religion

Avviser konkurranse om gravferder

SAMSPEL: Mens Den norske kyrkja er bekymra for at gravferdsbyrå tek over fleire av gravferdene, avviser bransjen sjølv at dei et seg inn på kyrkjas kjerneverksemd. – Med dagens ressursar i kyrkja gjer gravferdsbyråa ein viktig jobb for dei etterlatne, meiner bransjen.

Sjølv om eit stort flertal fortsatt vel ei kyrkjeleg gravferd når dei skal ta farvel med sine kjære, merkar Den norske kyrkja at fleire enn før vel andre tilbod – utanfor kyrkja.

– Det er eit stort kommersielt felt her som er i vekst, sa preses Olav Fykse Tveit til Vårt Land tidlegare denne veka, etter at Kyrkerådet hadde vedtatt å gjere gravferd til «fokusområde» for kyrkja.

Gravferdsbransjen vil derimot ikkje slutte seg til ei forteljing om at verksemda deira trugar kyrkjas stilling på feltet – og viser til at heile 86 prosent fortsatt vel å ta sine siste farvel gjennom ei kyrkjeleg gravferd.

– Eg vil påstå at dette i mange tilfelle kjem av eit veldig godt samarbeid mellom byråa og kyrkja, seier direktør i Virke Gravferd, Gunnar Hammersmark.

Direktøren for gravferdsbransjen ønsker kyrkjas nye satsing velkommen, og har allereie møtt Kyrkjerådet og KA til dialog.

Kristin Kolstad i Akasien Begravelsesbyrå

At kyrkja rettar blikket mot gravferdene, ser også Kristin Kolstad at er nødvendig. Ho er både ordinert prest og dreiv i mange år sitt eige gravferdsbyrå. Etterkvart stilte ho seg spørsmålet om kyrkja verkeleg prioriterte gravferder. No er det «på overtid» at kyrkja sentralt kjem på banen, meiner ho.

– Kyrkja har stor kompetanse og tyngde. Men ho har ikkje alltid vore tilgjengeleg. Det handlar både om å få på plass tid, stad og nødvendige ressursar innanfor tidsfristane lova gir, og å vere tilgjengeleg tidleg nok med dialog for dei pårørande når dei skal ta val, fortel Kolstad.

– Utviklinga kan eskalere

I åra som gravferdskonsulent i sentrale område oppdaga ho kor stort arbeid byråa spara kyrja for. Det trur ho ikkje DNK er heilt klar over.

– Det eg gjorde, var ei dyd av naudsyn. Eg sat ofte med fortvilte pårørande, og prøvde å skjerme dei når det blei utfordrande å få på plass ei gravferd i kyrkja. Mykje handla om logistikk, og å forhalde seg til dei mange begrensningane, seier Kolstad.

Kristin Kolstad i Akasien Begravelsesbyrå

Til Vårt Land trekte preses Olav Fykse Tveit også fram økonomi som ei utfordring, og fortalde om meldingar frå enkelte som uttrykker at dei ikkje har råd til minnesamvær.

Den tidlegare konsulenten kjenner seg ikkje igjen påstandar om at byråa generelt har så store inntekter, og meiner oppgåvene dei gjennomfører har blitt påtrengande over tid. Det er ein ny type pårørande som gravlegger sine nærmaste i dag.

– Dersom kyrkja ikkje er på tilbodssida her, reknar eg med at uviklinga berre vil eskalere. Som prest beklagar eg dette, seier ho.

---

DNKs gravferdsfokus

  • Gravferd er eitt av fem «fokusområde» for Den norske kyrkja i 2021. Kyrkjerådet har vedtatt tre punkt for å styrke kyrkjas posisjon som gravferdsaktør.
  • Blant tiltaka er eit kontaktforum mellom organisasjonar på feltet. Kyrkjerådet, KA og Virke Gravferd skal ha jamlege møter, og har allereie hatt sitt første.
  • I ei undersøking Virke Gravferd har gjennomført, kjem det fram at samarbeidet mellom byråa og prestar og organistar er «godt» eller «svært godt» i over 90 prosent av tilfella.

---

Meiner byråa ikkje «kuppar»

Bransjedirektør Gunnar Hammersmark sitt inntrykk er at mange kyrkjer gjerne vil kome familiane i møte. Dei er åpne for musikkønsker og innspel til liturgien. Men der kor dei etterlatne ikkje blir møtt på sine ønsker, går mange heller for ein livssynsåpen seremoni. Her ligg dilemmaet, trur han.

– Nokre opplever rammene kyrkja tilbyr som litt for tronge. Denne nye generasjonen er kanskje ikkje oppvaksne med salmesang, og synest nokre av rituala er framande. Derfor får me denne spenninga innimellom. Den dialogen ser me fram til med kyrkja, seier han.

Gunnar Hammersmark tror kirken må forberede seg på at flere ønsker ikke-religiøse innslag i gravferdene sine.

Virke Gravferd-leiaren, som har jobba i bransjen i 40 år, såg ei forandring etter 2012. Som ein konsekvens av skiljet mellom kyrkje og stat, blei det åpna for livssynsåpne seremoniar. I enkelte regionar har desse fått fotfeste.

Men at det er gravferdsbyråa som «kuppar» seremoniane, og at dei kyrkjelege gravferdene derfor blir færre, kjenner ikkje Hammersmark seg igjen i. Konsulentane informerer grundig om alle alternativ, og har god kunnskap om kva tilbod som finst lokalt, seier han.

– Med dagens ressursar trur eg ikkje det er praktisk mogleg å oppfylle kyrkjas ambisjon om å vere dei første i kontakt. Dei gjer ein superjobb i sorgsamtalar, men den kjem ofte ikkje før ein del dagar etter dødsfallet. Før den tid støttar og førebur gravferdsbyråa dei pårørande på kva som ventar dei i møte med kyrkja.

Les mer om mer disse temaene:

Ruth Einervoll Nilsen

Ruth Einervoll Nilsen

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion