Regjeringen åpner for at flere skal få utdanne teologer

I dag er det bare noen få universiteter og høgskoler landet hvor du kan utdanne deg til psykolog, jurist, eller teolog. Dette er regulert av den såkalte gradsforskriften. Nå vil regjeringen åpne for at flere læresteder kan utdanne disse gruppene, skriver Aftenposten.

– Vi opphever det mange har opplevd som en uheldig og lite konsekvent monopolsituasjon som tilgodeser et fåtall institusjoner og studiesteder, sier statsråd for høyere utdanning Henrik Asheim (H) til avisen.

Fredag fikk han stortingsmeldingen Styring av statlige universiteter og høyskoler formelt vedtatt i statsråd, melder NTB.

Vidar L. Haanes, som er rektor på MF vitenskapelig høyskole, opplever ikke at dette er det hans fagfelt har størst behov for.

– Problemet i dag er ikke at bare noen få utdanningsinstitusjoner tilbyr presteutdanning, men at det er få potensielle studenter, sier han.

[ NLA får grønt lys for å utdanne prester ]

Strever med rekruttering

I dag er det bare MF vitenskapelig høyskole, VID vitenskapelige høgskole og Teologisk fakultet ved Universitetet i Oslo som tilbyr seksårig profesjonsutdanning i teologi. I februar ble det kjent at også NLA Høgskolen har fått grønt lys fra NOKUT for å utdanne prester. Det innebærer at NOKUT mener at NLA oppfyller kvalitetskriteriene for å kunne tilby denne utdannelsen.

Men for å kunne tildele graden må de først søke Kunnskapsdepartementet om lov. Årsaken er den omtalte gradsforskriften. Den regulerer altså hvilke utdanningsinstitusjoner som får tilby bestemte grader og yrkesutdanninger med beskyttet tittel.

MF-rektor Vidar L. Haanes har tidligere uttalt til Khrono at han tror et tilbud ved NLA ikke vil påvirke MFs studentgrunnlag vesentlig.

At det nå åpnes for teologiutdanning på flere læresteder, tar han også med knusende ro.

– Om det finnes universiteter som ønsker å tilby dette, utgjør det ingen trussel for oss. Jeg tror heller ingen andre vil starte det opp, sier han.

For det første er det få potensielle studenter på markedet. I tillegg er det dyrt, påpeker han.

– Med kvalitetskravet som NOKUT setter opp for å tilby en grad, i dette tilfellet en seksårig cand.theol. med praktikum, er utfordringen at det er et veldig kostbart studium. Du trenger fagpersoner og professorer i teologiske fag og tilsvarende i praktisk teologi.

[ Vil ha mer kontroll over presteutdanningen ]

Strever med rekruttering

Aud Valborg Tønnessen, dekan på Teologisk fakultet ved Universitetet i Oslo, ser heller ikke for seg at flere læresteder velger å starte opp teologiutdannelse som følge av den nye stortingsmeldingen. Dersom det skulle skje, kan det få både negative og positive konsekvenser.

– Det er ikke den samme store søkermassen til teologiprogrammet, så man kan tenke seg at flere tilbud fører til at en relativt begrenset søkermasse spres tynnere utover. Det vil jo da påvirke studiekvalitet og læringsmiljø negativt, sier hun.

På den andre siden kan man håpe nye tilbud kan føre til at andre studentgrupper rekrutteres inn, påpeker Tønnessen.

– At man får mobilisert i det bredere lag av den potensielle studentmassen, vil være positivt. Som vi vet er det jo behov for prester, ikke minst innenfor Den norske kirke.

Samtidig påpeker hun at det ikke er innen teologi at behovet for studieplasser er størst.

– Jeg tror alle de tre institusjonene som gir denne utdanningen kunne tatt imot enda flere, sier hun.

[ Rekordmange ikkje-teologar fyller prestegapet. Men no kan det bli vanskelegare å bli godkjent ]

Egen prosess for medisin

Med den nye stortingsmeldingen kommer det ingen endring når det gjelder medisinstudiet. Derimot vil regjeringen sette i gang en prosess om hvordan utdanningen skal dimensjoneres, påpeker Henrik Asheim til Aftenposten.

– Prosessen skal involvere sektoren for høyere utdanning og de regionale helseforetakene, sier han til avisen.

I dag er det bare universitetene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø som får utdanne leger. Universitetet i Stavanger ønsker imidlertid å tilby medisinutdanning fra 2023, skriver NTB.

Frps utdanningspolitiske talsperson Roy Steffensen sier til Khrono at han er glad for at regjeringen kommer partiet delvis i møte. Frp har tidligere foreslått å fjerne gradsforskriften. Samtidig synes han det er underlig at regjeringen ikke også endrer på medisinstudiene.

«Rart å åpne opp for at flere kan utdanne teologer, men ikke leger. Dette mens utviklingen viser at stadig færre vil bli prest, mens vi utdanner kun halvparten av legene vi trenger. Regjeringens løsning er å gå for mer helbredelse fremfor medisinsk behandling», skriver han i en kommentar på Facebook.