Religion

Fadervår eller Vår Far? – Folk er usikre på hva de skal si

BØNN: Fadervår eller Vår Far? Bønnen er fornyet tre ganger i løpet av 91 år. Men hva har folk fått med seg?

– Jeg opplever at folk er usikre på hva de skal si i gudstjenester, sier Merete Thomassen, førsteamanuensis i liturgikk ved Universitetet i Oslo.

Den sentrale bønnen ble endret i 1930, 1978 og 2011. Den siste gangen ble «Fader» endret til «Far».

---

De ulike versjonene av bønnen:

  • 1930-versjonen: Fader vår, du som er i himmelen! Helliget vorde ditt navn; komme ditt rike; skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden; gi oss idag vårt daglige brød; og forlat oss vår skyld, som vi og forlater våre skyldnere; og led oss ikke inn i fristelse; men fri oss fra det onde. For riket er ditt, og makten og æren i evighet. Amen.
  • 1978-versjonen: Fader vår, du som er i himmelen!La ditt navn holdes hellig. La ditt rike komme. La din vilje skje på jorden som i himmelen. Gi oss i dag vårt daglige brød.Forlat oss vår skyld, som vi òg forlater våre skyldnere. Led oss ikke inn i fristelse, men frels oss fra det onde. For riket er ditt, og makten og æren i evighet. Amen.
  • 2011-versjonen: Vår Far i himmelen! La navnet ditt helliges. La riket ditt komme. La viljen din skje på jorden slik som i himmelen. Gi oss i dag vårt daglige brød, og tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere. Og la oss ikke komme i fristelse, men frels oss fra det onde. For riket er ditt og makten og æren i evighet. Amen.

---

Mener begravelser er avgjørende

Thomassen mener at hva som brukes i begravelser er avgjørende for hva som setter seg. Hun viser til at mange deltar i begravelser i løpet av et år.

– Noen prester er veldig bevisste på hva de bruker. De mener at hvis vi ikke bruker den nye versjonen i begravelser, er det vanskelig å innføre den. Andre mener det er riktig å bruke den eldre versjonen i begravelser fordi det er denne eldre mennesker har vokst opp med.

– Fadervår er en bønn som mange har lært utenat fra de var små. Det å endre noe som sitter i kroppen til mange vil selvfølgelig føre til reaksjoner, sier Thomassen, og understreker at det er viktig å huske på at bønnen er den samme, selv om ordene ikke er det.

Carl Petter Opsahl, førsteamanuensis i liturgikk ved MF, sier at han sjelden opplever at folk er usikre på om de skal si «Fadervår» eller «Vår Far». Han forteller at han ofte bruker 1930-versjonen i begravelser.

– Jeg har sympati for at folk har vokst opp med en versjon som nå ikke er i kirken. Derfor spør jeg alltid eldre mennesker om hvilke versjon de ønsker, sier han.

Opsahl er opptatt av at bønnen ikke blir mer høytidelig ved å bruke ord som ikke finnes i ordboken.

– Du ber ikke til en levende Gud med et dødt språk, sier Opsahl.

Han mener samtidig at det viktigste er at folk ber, og at det kan være fint at det religiøse språket hele tiden er i forandring.

– Når man snakker med yngre mennesker om Gud, er det viktig å bruke et språk de skjønner, understreker Opsahl.

Du ber ikke til en levende Gud med et dødt språk

—  Carl Petter Opsahl, førsteamanuensis i liturgikk ved Menighetsfakultetet

- Naturlig at folk av og til er usikre

General­sekretær i Bibelselskapet Paul Erik Wirgenes forteller at det både ble diskusjon og kritikk da de nyeste endringene kom, men at språket alltid er i endring og at det er unaturlig å bruke språkformer som ikke lenger er i bruk.

– Det er naturlig at folk av og til er usikre på hva man skal si. Mange har vokst opp med denne bønnen og har den inni seg. Men mitt inntrykk er at fleste nå bruker den nyeste versjonen, sier Wirgenes.

Biskop Halvor Nordhaug mener at det er et stort folkepedagogisk problem at bønnen har skiftet ordlyd så ofte.

– Alle nye versjoner av Fadervår trenger flere år på å sette seg, i den grad denne bønnen i dag setter seg hos folk flest, skrier han i en e-post.

– Spesielt uheldig var oversettelsen fra 1978 med den ulykksalige formuleringen: «La ditt navn holdes hellig». Kanskje var det særlig denne setningen som førte til at denne versjonen bare holdt i 33 år. På nynorsk har dette vært enklere fordi man i hvert fall siden 1938 har hatt formuleringen: «Lat namnet ditt helgast», skriver han.



Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Lea Heljesdatter Kvadsheim

Lea Heljesdatter Kvadsheim er journalist i nyhetsavdelingen.

Annonse
Annonse

Mer fra: Religion