Nesten halvparten av søkerne var kvinner - ingen ble kalt inn til intervju

Da Oslo universitetssykehus (OUS) skulle ansette en muslimsk samtalepartner og veileder til en 30 prosent stilling, var 21 av 48 søkere kvinner. Ingen av dem ble kalt inn til intervju, skriver Klassekampen.

Sykehuset har fått kritikk for å stille krav til stillingen som kan ekskludere kvinner. Etter at en mann ble ansatt før helgen, har søkeren Rania Al-Nahi varslet at hun vil klage OUS inn for likestillingsombudet.

Mohammad Usman Rana, styreleder i den muslimske tankesmien Wasila, vil ikke gjøre saken til et kjønnsspørsmål.

– Det viktigste er at sykehuset skal ansette en kompetent person som passer til det tiltenkte formålet med stillingen. For det norskmuslimske miljøet vil det viktigste være at samtalepartneren og veilederen har teologisk troverdighet og erfaring med slikt arbeid, gjennom eksempelvis en moské. Kjønn er sekundært, sier Rana.

Senaid Kobilica, leder for Muslimsk dialognettverk (MDN), tror ikke kvinner har blitt utelatt fra intervjurunden på grunn av kjønn. MDN var rådgiver i forkant av utarbeidelsen av kravene til stillingen.

– Vi har ikke vært involvert i ansettelsesprosessen, men stoler likevel på at våre samarbeidspartnere gjør det som er riktig. Vi har ikke grunn til å tro at kvinner ikke er blitt innkalt til intervju bare fordi de er kvinner.

[ Ropstad reagerer på Islam Net-planer i Oslo ]

---

Dette er saken

• Oslo universitetssykehus (OUS) og Oslos sykehjemsetat har fått dialogmidler fra Barne- og familiedepartementet til å ansette en muslimsk samtalepartner og veileder i 30 prosent stilling.
• 21 av 48 søkere var kvinner. Ingen av dem ble kalt inn til intervju.
• Nå vil en av søkerne klage inn OUS inn for likestillingsombudet.
• Kilde: Klassekampen

---

Tror kvinner kunne vært kvalifisert

Ingrid Vassli Flateby, rådgiver i Avdeling for samhandling, helsekompetanse og likeverdige helsetjenester ved OUS, sier til Klassekampen at stillingsutlysingen ble utformet på en slik måte at kvinner kunne søke, for eksempel ved at stillingen ikke ble kalt «imam». Likevel var det ingen kvinnelige søkere som oppfylte kriteriene i stillingsutlysningen, ifølge Flateby.

Kravene var blant annet at søkeren måtte ha teologisk formalkompetanse, og at søkeren måtte ha en senderorganisasjon, altså representere en menighet.

I et intervju med Klassekampen i januar, advarte Rania Al-Nahi om at kravet kunne ekskludere kvinner, siden få muslimske menigheter vil sende en kvinne til en imam-liknende stilling som denne. Selv studerer hun til master i tros- og livssynslederskap og profesjonell samtalepraksis med vekt på islam ved Universitetet i Oslo. Utdannelsen skal kvalifisere henne til å jobbe med islamsk omsorgsarbeid i norske institusjoner.

– Ville det vært realistisk å finne en kvinne til stillingen, så lenge et av kravene var at søkeren måtte ha en senderorganisasjon?

– Kvinner kan absolutt være kvalifiserte, og vi kjenner noen fra våre medlemsmoskeer som har søkt på stillingen. Senderorganisasjon er kun ment å være garantist for at vedkommende har tillit i miljøet. Vi ser bare positivt på det, sier Senaid Kobilica.

– Gradvis vil det være det, i og med at norske moskeer ser ut til å fortsette med å arbeide for å få frem flere kvinner, svarer Usman Rana på det samme spørsmålet.

– Men selv om det kunne vært realistisk å finne kvinner til stillingen, tror du ikke at flere menn enn kvinner passer med kravene?

– Det blir hypotetisk, uansett bør stillingsbeskrivelsen være avgjørende, sier Usman Rana.

– Lang tradisjon for kvinnelige veiledere

Usman Rana tror ikke norske muslimer ville hatt noe problem med en kvinnelig, muslimsk samtalepartner ved sykehuset. Han viser til at OUS tidligere har hatt et prosjekt med en kvinnelig muslimsk samtalepartner.

– Det var helt ukontroversielt for det muslimske miljøet. Innenfor islamsk historie er det en lang tradisjon for kvinnelige teologer og veiledere, også at de veileder, samtaler med og rådgir muslimske menn, sier Rana.

Det er Senaid Kobilica enig i.

– Vi må huske at de som trenger hjelp eller samtaler kan også være kvinner. På sikt ville det være lurt å ha både mannlige og kvinnelige samtalepartnere på plass. Vi ser ingen grunn til å utestenge et kjønn fra dette yrket.

Kobilica tror det nye samtaletilbudet vil være positivt for en stor gruppe muslimer.

– Det er også viktig for muslimer generelt at de føler at de også er inkludert i slike saker. Og så må vi huske at dette er bare en oppstartsfase. Jeg synes vi skal berømme OUS for initiativet, og så får vi jobbe for kontinuerlig forbedring i tilbudet.

[ Ny tankesmie vil gi norske muslimer mer definisjonsmakt ]

Mener kjønn er uviktig

Mustafa Mahmood, som er informasjonsansvarlig i Islamsk råd Norge, skriver til Vårt Land at de har tillit til at sykehuset har innkalt de søkerne de mener var best kvalifiserte, og som hadde de egenskapene brukerne etterspør.

– Vårt inntrykk er at brukerne etterspør en imam med visse teologiske kvalifikasjoner.

– Hvordan tror dere det ville blitt mottatt blant de som ønsker en muslimsk samtalepartner ved sykehuset, dersom de hadde ansatt en kvinne?

– En muslimsk samtalepartner har vært et tilbud som har vært savnet for muslimske pasienter og pårørende ved OUS. Så det at man nå får på plass dette er det viktigste.

– Ville det vært realistisk å finne en kvinne til stillingen, så lenge et av kravene var at søkeren måtte ha en senderorganisasjon?

– Å finne en riktig kandidat avhenger av flere kvalifikasjoner enn bare en, og ikke minst personlig egenhet. Alle stiller på lik linje uavhengig av kjønn, skriver Mahmood.