Ordfører bevilget 240.000 kroner til «eget» fellesråd

– Dersom dette blir stående, er det mange vedtak i kommuner som må oppheves. Vi mener dette er en sak av prinsipiell betydning, sier Steinar Skomedal, stiftsdirektør i Nidaros bispedømme i Den norske kirke.

Under et kommunestyremøte i Røyrvik i fjor sommer vedtok politikerne at Røyrvik kirkelige fellesråd skulle tildeles 240.000 kroner. Ordfører Hans Oskar Devik (Samarbeidslista) forberedte saken for kommunen og deltok også i avstemmingen.

Det burde han ikke ha gjort, mener fire Ap-representanter i kommunestyret. Ordføreren var nemlig selv medlem i fellesrådet. Dermed burde han vært erklært inhabil, påpekte Ap-erne.

Klaget til Statsforvalteren

I kjølvannet av vedtaket fremmet derfor Ap-representantene en lovlighetsklage som ble behandlet av kommunestyret i oktober, men ble nedstemt. Da klaget Ap-erne vedtaket inn til Statsforvalteren i Trøndelag. Fordi klagen ble sendt inn etter fristen, var den ugyldig.

Statsforvalteren valgte imidlertid å ta saken i egne hender, og kom i januar med sin konklusjon:

«Statsforvalteren er i sin konklusjon ikke i tvil om at ordføreren i denne saken burde ha vært erklært inhabil, og har nå erklært vedtaket ugyldig», het det i vedtaket som først ble omtalt av Namdalsavisa i januar i år.

[ Frykter NLMs nye varslingsutvalg kan bli beskyldt for inhabilitet ]

Har bedt om ny vurdering

Siden 1996 har kirkeloven slått fast at Kirkelige fellesråd skal ha et medlem som representerer kommunen. Det er kommunestyret selv om velger sin representant inn i fellesrådet.

– Hensikten med ordningen er å sikre kommunen fullt innsyn i kirkens økonomi og vedlikeholdsbehov, som jo kommunene har et rettslig ansvar for å bevilge penger til, forklarer stiftsdirektør Skomedal.

Han understreker at ordføreren derfor ikke sitter i rådet med private interesser.

Frykter rolleblanding

Statsforvalterens tilnærming til saken er en annen: Som medlem i Kirkelig fellesråd skal ordføreren forvalte kirkens interesser.

«Hvis han er valgt inn i rådet fra kommunen, opptrer han uansett ikke som ordfører. Det er to forskjellige roller. En sak som handler om tilskudd til fellesrådet, gjør at det kan bli vanskelig å holde de to rollene adskilt. Det blir ekstra vanskelig hvis Devik som medlem i fellesrådet også skal forberede saken og utarbeide innstilling til vedtak i kommunestyret», heter det i Statsforvalterens vurdering.

Stiftsdirektør Skomedal mener Statsforvalteren har oversett et vesentlig aspekt når han har landet på at Røyrvik-ordføreren var inhabil.

– Kulturdepartementet har kommet med en annen vurdering i tilsvarende saker tidligere, sier Skomedal.

«Departementet har i tidlegare saker vurdert det slik at den kommunale representanten i kyrkjeleg fellesråd ikkje er ugild i kommunestyret under handsaminga av kyrkjesaker», heter det i en e-post fra departementet til et sokneråd i 2016.

Stiftsdirektøren har derfor bedt Statsforvalteren om å vurdere saken på ny.

– Vi mener at vi har gjort en riktig habilitetsvurdering.

—  Kjetil Ollestad, leder for juridisk seksjon hos Statsforvalteren i Trøndelag

‘Riktig habilitetsvurdering’

Men det kommer ikke til å skje.

– Vi mener at vi har gjort en riktig habilitetsvurdering, sier Kjetil Ollestad, leder for juridisk seksjon hos Statsforvalteren i Trøndelag.

Han viser til forvaltningslovens paragraf 6, første ledd, som ramser opp en rekke konkrete tilfeller som automatisk leder til inhabilitet. For eksempel er en politiker inhabil ved behandlingen av saker som omhandler en stiftelse, et selskap eller forening som vedkommende selv sitter som styremedlem i.

«Automatisk inhabilitet inntrer også i de tilfeller vedkommende folkevalgt er oppnevnt av kommunen for å ivareta offentlige interesser i selskapet», viser Statsforvalteren til i sin vurdering.

Kirkelig fellesråd er imidlertid ikke nevnt i den aktuelle paragrafen i forvaltningsloven. Ordføreren i Røyrvik er derfor ikke automatisk inhabil etter denne regelen, påpeker Ollestad. «Men det er nært å sammenlikne medlemskap i styret for fellesrådet med medlemskap i styret i andre eksterne organer», heter det i vurderingen deres.

– Hvordan samsvarer deres konklusjon med føringene som departementet har gitt i liknende saker tidligere?

– Departementet har kun tatt stilling til første ledd av forvaltningslovens paragraf 6, og der er vi samstemte: Representanten i det kirkelige fellesrådet blir ikke automatisk regnet som inhabil i behandlingen av kirkesaker i kommunestyret, sier Ollestad.

Skjønnsmessig vurdering

Når Statsforvalteren videre har konkludert med at Røyrvik-ordføreren var inhabil, skjer det etter en skjønnsmessig vurdering av saken. Det pålegges de å gjøre etter annet ledd av paragrafen, mener Ollestad.

– Da har vi sett at ordfører har lagt fram saken, deltatt i saken og er en del av organet som pengene skal gis til, sier han.

– Hvilke klagemuligheter har kirken i dette tilfellet?

– De har ikke noen formell klagerett, men man kan jo legge fram enhver sak for et departement, sier han.

[ Tar selvkritikk for dårlig saksbehandling ]

‘Ikke noe problem tidligere’

Stiftsdirektør Skomedal mener at ordførerens medlemskap i fellesrådet ikke kan sammenliknes med et styremedlemskap i et selskap. Han har foreløpig ikke mottatt svar fra Statsforvalteren, og vil først da ta stilling til om de skal klage saken videre. Han har også bedt Kirkerådet om å gjøre en nærmere vurdering av saken.

Til Namdalsavisa har ordfører Hans Oskar Devik forklart at det er tradisjon i Røyrvik at en politisk representant er medlem i det kirkelige fellesrådet.

– Dette har ikke vært noe problem tidligere, men vi tar selvsagt dette til etterretning og tar opp saken på nytt, uttalte han til Namdalsavisa da Statsforvalterens konklusjon ble kjent i januar.

Devik tror Statsforvalterens vedtak vil få konsekvenser også for andre kommuner dersom det blir stående.

– Jeg har sjekket rundt omkring i Trøndelag. At et politisk medlem av fellesrådet behandler kirkesaker i kommunen, er en praksis som også finnes andre plasser, sier han til Vårt Land.

Pengene som ble bevilget til fellesrådet i sommer, skulle gå til å innfri et lån til vedlikehold av kirken.

[ Er Ida Lindtveit Røse en trussel mot demokratiet?  ]