Religion

Human-Etisk Forbund ber kommuner overta gravplasser fra kirken

LIVSSYN: – Feil at kirken ikke sikrer likebehandling av innbyggerne i dag, mener Trygve Jordheim, i KA.

Human-Etisk Forbund har sendt brev til alle landets kommuner med oppfordring om å overta gravplassforvaltningen fra Den norske kirke.

– Det hadde vært sunnere for vårt mangfoldige samfunn om kirken konsentrerte seg om å være et trossamfunn for sine medlemmer, og det offentlige fikk ta seg av fellesoppgaver for innbyggere. Norge står midt i en prosess med å skille stat og kirke og da må vi også skille mellom kommune og kirke.

Det sier Lars-Petter Helgestad, politisk og internasjonal sjef i Human-Etisk Forbund (HEF).

I brevet som ble sendt ut til alle landets kommuner 8. februar kommer HEF med en tydelig oppfordring til kommuneledelsene: «(...) ta initiativ til et vedtak i kommunestyret der dere ber om å overta ansvaret for gravplassforvaltningen. Et slikt vedtak vil styrke likebehandlingen mellom innbyggerne, og gjøre deres kommune til en foregangskommune når det gjelder likebehandling av tro og livssyn», skriver HEF.

KA reagerer

Det får KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter (KA) til å reagere.

– Argumentet om likebehandling fremstår som en konklusjon, og vi opplever at det blir skeivt og forvirrende fremstilt, sier Trygve Jordheim, kommunikasjonsdirektør i KA.

Bakgrunnen for brevet som ble sendt ut er den nye trossamfunnsloven som trådte i kraft 1. januar, der man åpner for at kommuner kan be om å overta ansvaret for gravplassforvaltningen fra kirken. Før hadde de kirkelige fellesrådene en lovfestet rett til denne oppgaven, men kunne selv be kommunen om å overta. I den nye loven er normalordningen fremdeles at kirken har ansvaret for forvaltningen av gravplasser.

Det hadde vært sunnere for vårt mangfoldige samfunn om kirken konsentrerte seg om å være et trossamfunn for sine medlemmer.

—  Lars-Petter Helgestad, politisk og internasjonal sjef i Human-etisk forbund

Heller kommune enn kaos

Helgestad sier de ville gjøre kommunene oppmerksomme på den nye muligheten, og oppfordre dem til å benytte seg av den.

– Dere skriver i brevet at hvis kommunen overtar ansvaret for gravplassene vil dette styrke likebehandlingen mellom innbyggerne. Betyr det at dere mener at kirken i dag ikke behandler mennesker med ulik tro eller livssyn likt når det gjelder spørsmål knyttet til gravlegging og gravplasser?

Vårt utgangspunkt er at når Den norske kirke har en oppgave på vegne av kommunen og andre ikke har det, så er det ikke likebehandling. Da måtte eventuelt alle tros- og livssynssamfunn fordelt oppgaven mellom seg, men det tror jeg bare ville blitt kaos. For oss handler det om relasjonen mellom myndighetene og tros- og livssynssamfunn, svarer Helgestad.

Lars-Petter Helgestad, politisk og internasjonal sjef i Human-Etisk Forbund

Invitere til omkamp

Jordheim i KA påpeker at HEF fikk gi tydelig uttrykk for sitt syn på ansvaret for gravplassforvaltning i høringen om tros- og livssynssamfunnsloven, men fikk ikke viljen sin da saken ble avgjort i Stortinget. Det var kun SV som ønsket en normalordning der kommunene hadde ansvaret.

– Nå som loven endelig er trådt i kraft, tre år og tre måneder etter at forslaget ble lagt fram, inviterer HEF til omkamp på kommunenivå i et spørsmål som er grundig behandlet av Stortinget. HEF har selvsagt full rett til å informere kommunene om endringer i lovverket, men vi reagerer på at de i sitt brev avslutter en relativt nøktern faktagjennomgang med en konklusjon som ingen partier er enige i, nemlig at kommunal gravplassforvaltning er nødvendig for å oppnå likebehandling, sier Jordheim.

Det begrunner KA-direktøren med at likebehandling et bærende prinsipp i all tros- og livssynspolitikk, jf. Grunnlovens paragraf 16, og at hvis kirkelig gravplassforvaltning var problematisk i politikernes øyne, ville det ha blitt problematisert i innstillingen fra familie- og kulturkomiteen.

Helgestad kjenner seg ikke igjen i påstanden om at de har gått til omkamp.

– Kampen har stått i Stortinget, og utfallet var at nå kan kommunene selv velge. Da oppfordrer vi dem til å velge å overta ansvaret for gravplassene, sier han.

Trygve Jordheim, kommunikasjonsdirektør i KA. Østenstad kirkegård i Asker.

Rart å kontakte moské

For HEF er det et poeng at de som ikke er medlemmer av DNK, ikke skal måtte behøve å ta kontakt med kirken.

– På samme måte som det ville vært rart for kristne å kontakte en moské hvis de hadde spørsmål knyttet til foreldrenes grav, vil det være rart for noen som ikke har et medlemsforhold til Den norske kirke å kontakte dem. Det er ikke en livssynsnøytral måte å forvalte offentlige gravplasser på, mener Helgestad.

KA har tidligere denne uken sendt et brev til alle de kirkelige fellesrådene og bispedømmerådene om saken.

Les mer om mer disse temaene:

Marit Mjølsneset

Marit Mjølsneset

Marit Mjølsneset er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Religion