Human-Etisk Forbund har sendt brev til alle landets kommuner med oppfordring om å overta gravplassforvaltningen fra Den norske kirke.
– Det hadde vært sunnere for vårt mangfoldige samfunn om kirken konsentrerte seg om å være et trossamfunn for sine medlemmer, og det offentlige fikk ta seg av fellesoppgaver for innbyggere. Norge står midt i en prosess med å skille stat og kirke og da må vi også skille mellom kommune og kirke.
Det sier Lars-Petter Helgestad, politisk og internasjonal sjef i Human-Etisk Forbund (HEF).
I brevet som ble sendt ut til alle landets kommuner 8. februar kommer HEF med en tydelig oppfordring til kommuneledelsene: «(...) ta initiativ til et vedtak i kommunestyret der dere ber om å overta ansvaret for gravplassforvaltningen. Et slikt vedtak vil styrke likebehandlingen mellom innbyggerne, og gjøre deres kommune til en foregangskommune når det gjelder likebehandling av tro og livssyn», skriver HEF.
[ Troen på Gud er lavere blant yngre aldersgrupper, men de er mer positive til trossamfunn ]
KA reagerer
Det får KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter (KA) til å reagere.
– Argumentet om likebehandling fremstår som en konklusjon, og vi opplever at det blir skeivt og forvirrende fremstilt, sier Trygve Jordheim, kommunikasjonsdirektør i KA.
Bakgrunnen for brevet som ble sendt ut er den nye trossamfunnsloven som trådte i kraft 1. januar, der man åpner for at kommuner kan be om å overta ansvaret for gravplassforvaltningen fra kirken. Før hadde de kirkelige fellesrådene en lovfestet rett til denne oppgaven, men kunne selv be kommunen om å overta. I den nye loven er normalordningen fremdeles at kirken har ansvaret for forvaltningen av gravplasser.
Det hadde vært sunnere for vårt mangfoldige samfunn om kirken konsentrerte seg om å være et trossamfunn for sine medlemmer.
— Lars-Petter Helgestad, politisk og internasjonal sjef i Human-etisk forbund
Heller kommune enn kaos
Helgestad sier de ville gjøre kommunene oppmerksomme på den nye muligheten, og oppfordre dem til å benytte seg av den.
– Dere skriver i brevet at hvis kommunen overtar ansvaret for gravplassene vil dette styrke likebehandlingen mellom innbyggerne. Betyr det at dere mener at kirken i dag ikke behandler mennesker med ulik tro eller livssyn likt når det gjelder spørsmål knyttet til gravlegging og gravplasser?
– Vårt utgangspunkt er at når Den norske kirke har en oppgave på vegne av kommunen og andre ikke har det, så er det ikke likebehandling. Da måtte eventuelt alle tros- og livssynssamfunn fordelt oppgaven mellom seg, men det tror jeg bare ville blitt kaos. For oss handler det om relasjonen mellom myndighetene og tros- og livssynssamfunn, svarer Helgestad.
Invitere til omkamp
Jordheim i KA påpeker at HEF fikk gi tydelig uttrykk for sitt syn på ansvaret for gravplassforvaltning i høringen om tros- og livssynssamfunnsloven, men fikk ikke viljen sin da saken ble avgjort i Stortinget. Det var kun SV som ønsket en normalordning der kommunene hadde ansvaret.
– Nå som loven endelig er trådt i kraft, tre år og tre måneder etter at forslaget ble lagt fram, inviterer HEF til omkamp på kommunenivå i et spørsmål som er grundig behandlet av Stortinget. HEF har selvsagt full rett til å informere kommunene om endringer i lovverket, men vi reagerer på at de i sitt brev avslutter en relativt nøktern faktagjennomgang med en konklusjon som ingen partier er enige i, nemlig at kommunal gravplassforvaltning er nødvendig for å oppnå likebehandling, sier Jordheim.
Det begrunner KA-direktøren med at likebehandling et bærende prinsipp i all tros- og livssynspolitikk, jf. Grunnlovens paragraf 16, og at hvis kirkelig gravplassforvaltning var problematisk i politikernes øyne, ville det ha blitt problematisert i innstillingen fra familie- og kulturkomiteen.
Helgestad kjenner seg ikke igjen i påstanden om at de har gått til omkamp.
– Kampen har stått i Stortinget, og utfallet var at nå kan kommunene selv velge. Da oppfordrer vi dem til å velge å overta ansvaret for gravplassene, sier han.
Rart å kontakte moské
For HEF er det et poeng at de som ikke er medlemmer av DNK, ikke skal måtte behøve å ta kontakt med kirken.
– På samme måte som det ville vært rart for kristne å kontakte en moské hvis de hadde spørsmål knyttet til foreldrenes grav, vil det være rart for noen som ikke har et medlemsforhold til Den norske kirke å kontakte dem. Det er ikke en livssynsnøytral måte å forvalte offentlige gravplasser på, mener Helgestad.
KA har tidligere denne uken sendt et brev til alle de kirkelige fellesrådene og bispedømmerådene om saken.
