Religionstopper roser skrotingen av kirkebenkregel

Kirkebenkregelen har fått hard kritikk, og mange tros- og livssynssamfunn har ønsket endring. At endringen nå kommer skaper stor entusiasme blant flere ledere i det norske tros- og livssynslandskapet.

– Vi er svært glade for at vi endelig får vekk regelen om fastmonterte seter, og også at man nå kan samle opp til hundre mennesker. Når det var nede i 10 personer tilsvarte det i praksis stengte kirker, så nå tror jeg det er mange som gleder seg til å gå fysisk på gudstjeneste igjen, sier Erhard Hermansen, generalsekretær i Norges Kristne Råd (NKR).

Regjeringen myknet i ettermiddag opp regelverket for arrangementer og skroter den omstridte kirkebenkregelen. Dette innebærer at det fra tirsdag av åpnes for innendørs arrangementer opp til 100 personer.

Det nye kravet er at deltakerne tildeles en fast plass som de henvises til av vertskapet. Samt at det er én meters avstand med mindre man er av samme husstand eller kohort.

– Denne tilliten tros- og livssynssektoren er vist nå, er en tillit vi vil strekke oss langt for å forvalte godt, sier Ingrid Rosendorf Joys, generalsekretær i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

[ Regjeringen skroter kirkebenkregelen – åpner for inntil 100 deltakere på arrangementer, uavhengig av sitteunderlag ]

Blir anerkjent

Hun synes det er betimelig at kirkebenkregelen skrotes.

– At man har valgt å havne på 100 som maksbegrensning høres greit ut. De aller fleste vil likevel ikke ha plass til flere enn dette, på grunn av de andre begrensningene for avstand, sier hun.

Rosendorf Joys understreker at det norske samfunnet fremdeles befinner seg i en høy koronaberedskap.

– Det at man selv på særlig høyt tiltaksnivå slår fast at gudshus skal kunne holdes åpne, sier noe om anerkjennelsen av tro og livssyn. Det er vi glad for i et livssynsåpent samfunn, sier hun.

Glad for endring

I en pressemelding fra NKR uttaler Erhard Hermansen at kirkebenkregelen har vært både «ulogisk og en klar forskjellsbehandling». Hermansen påpeker at NKR har arbeidet for å få endret den omstridte kirkebenkregelen siden ble gjort gjeldende i november.

Ifølge ham har begrensningen i antallet deltakere til ti personer gjorde at det for de fleste ikke har vært aktuelt å gjennomføre fysiske gudstjenester.

– Nå er vi mange som gleder oss over å kunne samles til fysiske gudstjenester igjen, sier Hermansen.

---

De nye reglene

• De nye reglene trer i kraft natt til tirsdag.
• Blant endringene er at kravet om faste tilviste plasser erstatter kravet om fastmonterte seter.
• Makstallet i kirkene øker fra 10 til 100 deltakere så lenge deltakerne kan holde nødvendig avstand i tilviste plasser.

Kilde: Den norske kirke

---

Viktig i menneskers liv

I en pressemelding fra Den norske kirke (DNK) hyller også kirkerådsdirektør Ingrid Vad Nilsen den nye endringen:

– Det er godt nytt for alle som har savnet gudstjenester, ønsker dåp, skal gifte seg eller skal ta avskjed med noen de er glad i, uttaler Vad Nilsen.

Hun sier DNK er glad for at regjeringen og helsemyndighetene har lyttet til rådene fra norske trossamfunn.

– Dette har alle trossamfunn stått sammen om og jobbet for lenge. Muligheten til å holde kirkedøren åpen, å kunne holde dåp, vigsler, begravelser og komme sammen til gudstjenester er viktig i menneskers liv.

– Vi hører til i et fellesskap

Også biskop i Nidaros, Herborg Finnset, er lettet og glad over at kirkene nå kan tidoble antall gudstjeneste-gjester.

– Men det krever årvåkenhet av oss i en smitte-situasjon som fremdeles er alvorlig. De sterke begrensningene for tros- og livssynssamfunn har vært vanskelige å leve med, og vi gleder oss over at vi kan åpne kirkedørene for flere. Å møtes og erfare at vi hører til i et fellesskap, er et viktig motmiddel mot ensomhet og isolasjon, uttaler biskopen i en pressemelding fra bispedømmet.

Hun understreker at kirken vil være sitt ansvar bevisst, når flere kan komme inn på gudstjenester og arrangement.

– Frivillige og ansatte i menighetene i Nidaros har god trening i å ta smittervernhensyn under planlegging og gjennomføring av gudstjenester, kirkelige handlinger og andre aktiviteter i kirkene våre. Dette skal vi få til.

[ Listhaug om vei videre for Frp: Sosialt hjerte og tøff tale om asyl ]