– Slik loven ser ut nå, mangler den en bestemmelse som sikrer staten mulighet til å føre tilsyn med barn i alle trossamfunn, sier Maria Holvik Høydal, jussstudent ved Universitetet i Oslo.
Sammen med medstudent Julie Skjømming står hun bak en fersk masteravhandling om barns rett til beskyttelse mot psykisk vold i trossamfunn.
Eksempler på psykisk vold i trossamfunn, kan for eksempel være skremmende og truende fortellinger om helvete og dommedag, demonutdrivelse og negativ sosial kontroll, er studentenes vurdering.
Med den nye tros- og livssynssamfunnsloven som trådte i kraft 1. januar i år, kan trossamfunn nektes tilskudd dersom de «krenker barns rettigheter». Likevel makter ikke loven i tilstrekkelig grad å ivareta statens forpliktelse til å beskytte barn mot psykisk vold i trossamfunn, er hovedkonklusjonen i masteroppgaven.
[ Vil nekte statsstøtte til trossamfunn som truer med helvete ]
Kan ikke utføre tilsyn
For å oppdage forhold som kan være skadelige for barn, er det essensielt å føre tilsyn med trossamfunnene, heter det i oppgaven. En styrke med den nye trossamfunnsloven er at den åpner for tilsyn dersom det foreligger bekymring for at aktivitetene i et trossamfunn «strider mot barns rettigheter» eller fører til «negativ sosial kontroll». Dette hadde ikke myndighetene adgang til med det forrige lovverket som regulerte trossamfunnene, påpeker studentene.
Men bestemmelsen i den nye loven har en hake, mener de: Tilsyn kan kun utføres dersom trossamfunnet mottar offentlig tilskudd eller er registrert. Fordi tilskuddsordningen er frivillig, åpner det for at trossamfunn kan unndra seg kontroll fra myndighetene.
– Dette utgjør en svakhet med ordningen, sier Skjømming.
Å nekte trossamfunn tilskudd, vil dessuten bare ha en begrenset effekt, mener studentene.
«Mange kristne menigheter mottar 80-90 prosent av det økonomiske grunnlaget deres fra andre steder enn offentlig tilskudd. Det er altså (...) ikke livsnødvendig for virksomheten deres å motta støtte. Dette medfører at sanksjonene i realiteten er svake», heter det i avhandlingen.
[ Reagerer på forslag: – Hårreisende å bruke trosstøtten som sanksjonsmiddel ]
Foreslår forbudsbestemmelse
Selv om masteroppgaven hovedsakelig dreier seg om den nye trossamfunnsloven, ønsker studentene å påpeke at selv om det i dag finnes regler som beskytter barn mot vold og overgrep i straffeloven, kan det være vanskelig å identifisere bestemmelser som rammer utøvelse av psykisk vold mot barn i trossamfunn.
En bestemmelse som regulerer nettopp dette, mener de bør på plass i trossamfunnsloven.
– Dette forbudet kan med fordel utformes på samme måte som barnelovens paragraf 30, som forbyr psykisk vold fra foreldre, sier Høydal.
I noen tilfeller kan en leder i et trossamfunn anses som en omsorgsperson, da vedkommende kan ha stor innflytelse på sine medlemmer, begrunner Skjømming dette med.
«Ved å legge ansvaret på personene som faktisk utøver den psykiske volden vil man sannsynligvis unngå at barn blir utsatt for psykisk vold og det vil ha en forebyggende funksjon», heter det i avhandlingen.
[ Svakt om diskriminering i ny trossamfunnslov ]
Skyver ansvaret over på foreldre
Julia Köhler-Olsen er førsteamanuensis i rettsvitenskap på OsloMet og har vært veileder for de to jusstudentene. Hun støtter opp om deres funn.
– For trossamfunn som ikke mottar støtte, vil ikke dagens lovregulering ha noen forebyggende effekt. En regulering som sier at det er forbudt med psykisk vold mot barn i trossamfunn, kan være et godt tiltak, sier hun.
Også Hilde Langvann synes avhandlingen til studentene er interessant. Hun er daglig leder i Hjelpekilden, en frivillig organisasjon som gir støtte til religiøse utbrytere.
– Det finnes i dag en forbudsbestemmelse for foreldre, ikke trossamfunn. Dermed kan man i tilfeller der barn har opplevd krenkelser i trossamfunn, oppleve at trossamfunnet skyver ansvaret over på foreldrene. En ansvarliggjøring av trossamfunnet tror vi kan bidra til endring og ha en forebyggende effekt, sier hun.
‘Ikke helt gjennomtenkt’
At psykisk vold mot barn i enkelte trosamfunn risikerer å gå under radaren grunnet manglende tilsynsmuligheter, er et aspekt ved trossamfunnsloven som virker lite gjennomtenkt, mener Langvann.
– Det er flere trossamfunn som ikke mottar statsstøtte, hva med disse barna og deres rett til beskyttelse? Og hvis et trossamfunn mister statsstøtten på grunn av krenkelser av barn, hva er planen da? Hvordan skal barna følges opp nå som trossamfunnet ikke lenger er rapporteringspliktig?
Videre mener hun at den nye loven må presisere hva det innebærer å «krenker barns rettigheter».
– Det må, som oppgaven foreslår, lages en forskrift til loven som klargjør hva som menes med eksempler, slik at både trossamfunn og tilsynsmyndigheter vet hva de skal se etter og reagere på, hvis ikke blir dette en sovende paragraf, sier hun.
[ 30.000 har dobbelt medlemskap i trossamfunn ]
Forpliktet til å beskytte alle barn
Kan det bli aktuelt å få på plass en bestemmelse som sikrer at staten kan føre tilsyn med barn i alle trossamfunn? Det svarer statssekretær Reidar Ivar Bjorland Dahl (KrF) hverken ja eller nei på.
– Staten er forpliktet til å beskytte alle barn, både i og utenfor trossamfunn, mot vold og overgrep. Derfor har vi en rekke lover og regler i Norge for å beskytte barn mot vold og andre skadelige forhold. Trossamfunn er selvsagt ikke fritatt fra noe av dette, skriver han.
Videre påpeker han at trossamfunnsloven først og fremst er en tilskuddslov, og ikke en lov for å beskytte mot skadelige forhold i samfunnet.
– At loven har vilkår for å kunne nekte tilskudd handler om at staten ikke bør bruke fellesskapets midler på forhold som er skadelige, alvorlige og uønskede i samfunnet. Vold mot barn er et slikt forhold, skriver Dahl.
