De neste ni årene har Pinsebevegelsen i Norge store ambisjoner, med mål om å etablere hundre nye menigheter innen 2030. Samtidig kreves mye arbeid for å opprettholde og utvikle de 330 menighetene som allerede eksisterer i Norges tredje største kristne kirkesamfunn.
Mens 200 pinsemenigheter regnes som veletablerte og livskraftige, er det over 100 menigheter som strever, ifølge en kartlegging Pinsebevegelsen har gjennomført.
– Gjennomgangsmelodien blant de som strever er få mennesker, høy snittalder og mangel på barne- og ungdomsarbeid, sier Knut Idland.
Han er pastor i Betel Hommersåk og prosjektleder for det nyetablerte Senter for menighetsliv, som samler Pinsebevegelsens arbeid med menighetsplanting og menighetsutvikling.
Nå starter de en ny satsing for å hjelpe de menighetene som risikerer nedleggelse hvis ikke den negative trenden snus. 50 erfarne pastorer og ledere har blitt spurt om å ta på seg rollene som menighetsveiledere i Pinsebevegelsen. I 2021 skal de starte arbeidet med å kontakte menigheter og tilby hjelp.
[ Pinsekirken Kongsvinger fikk hjelp etter mange år med nedgang ]
Vil ikke legge ned
De som har meldt interesse for å bidra med veiledning, hadde første møte med Pinsebevegelsens administrasjon før jul.
– Vi må ta vårt ansvar som Pinsebevegelse på de stedene hvor det går dårlig. Vi vil ikke legge ned, men være til stede. Det mener vi er viktig for kristenheten i landet, sier Øystein Gjerme, leder for Pinsebevegelsens lederråd.
Han gir flere eksempler på at nytt liv har kommet til menigheter med eldre forsamlinger og lave besøkstall.
– Hvordan snur man en sånn negativ trend?
– Hver menighet er individuell, men noen trekk går igjen. Hvis man har et bygg, fem mennesker og penger på bok, så må i det minste midlene forvaltes så det skapes nytt liv. Det kan for eksempel være å våge å satse ved å ansette en pastor eller barne- og ungdomsarbeider, sier Knut Idland.
Noen steder kan alternativet være at forsamlingen får hjelp til sin egen virksomhet. I andre tilfeller kan løsningen være at forsamlingen stiller lokalet sitt til disposisjon for andre menigheter som vil etablere en ny forsamling.
[ Ingunn E. Ulfsten ber om metoo-initiativ fra Norges kristne råd ]
Kan ikke overstyre
Det er imidlertid ikke gitt at menighetene ønsker å ta imot hjelp. I Pinsebevegelsen er alle menigheter selvstendige og registrert som egne trossamfunn. Dermed har Pinsebevegelsens administrasjon ingen mulighet til å overstyre lokale menigheter.
– Det er ingen automatikk i at vi har en inngang hos menighetene våre. Derfor trenger vi menighetsutviklere som har tillit og som kjenner bevegelsen godt, sier Idland.
[ Pastorpar vender tilbake til Hillsong etter bråk ]
Øystein Gjerme forteller at menigheter har stor grad av selvstyre også i andre frikirkesamfunn, men at Pinsebevegelsens sterke ideal om selvstendighet gir dem noen ekstra utfordringer. Andre kirkesamfunn har gjerne ansatte på hovedkontoret som jobber med menighetsutvikling, men i Pinsebevegelsen har staben tradisjonelt vært liten, påpeker han.
- Kan idealet om selvstendighet gjøre det vanskelig for noen å ta imot hjelp?
– Ja, og det handler også om at den sentrale ledelsen historisk har vært forsiktig med å blande seg inn i menighetenes eget arbeid. Men de siste i årene har vi sett at flere har blitt mer åpne for hjelp enn de har vært tidligere.
---
Dette er saken
- Over 100 pinsemenigheter står i fare for nedleggelse på sikt, ifølge en kartlegging Pinsebevegelsen har gjennomført.
- Nå har Pinsebevegelsen startet et prosjekt for å revitalisere menighetene som sliter. Over 50 pinseledere har meldt sin interesse for å bli med som menighetsveiledere.
- I 2021 skal Pinsebevegelsen kurse menighetsveiledere, som deretter vil kontakte menigheter for å tilby hjelp.
- Med 40.000 medlemmer og 330 menigheter er Pinsebevegelsen Norges tredje største kristne kirkesamfunn. Pinsebevegelsen skiller seg fra andre ved at hver menighet er selvstendig og registrert som et eget trossamfunn.
---
Historisk vekst
Fra 2010 til 2020 hadde Pinsebevegelsen en historisk god vekst med 50 nye menigheter, og man må tilbake til 30-tallet for å finne et like stort antall nyetableringer.
– Det har vært en gullalder for kirkeplanting, men har Pinsebevegelsen vært for dårlige på å revitalisere menigheter som strever?
– Det var den forrige administrasjonen i Pinsebevegelsen som utarbeidet ressurser for arbeidet med revitalisering. Nå har tiden kommet for å få det ut i praksis, og det er veldig spennende for oss å være med på, sier Ingunn E. Ulfsten, daglig leder i Pinsebevegelsen.
Øystein Gjerme sier de må være realistiske. Ikke alle eldre menigheter vil være i stand til å fornye seg.
– Det kommer til et punkt hvor menigheten må avvikles. Dette ønsker vi også å hjelpe til med, slik at ressursene kan investeres i nytt arbeid. Vi er en stor bevegelse sammen, og vil videreføre arbeid i bygd og by i nye former, sier Gjerme.
[ Pinsemenighet måtte bli 50 medlemmer før nyttår for å beholde tilskuddet ]