Religion

Slik skal de redde døende pinsemenigheter

PINSEBEVEGELSEN: Over 100 pinsemenigheter har høy snittalder, lave besøkstall og risikerer nedleggelse på sikt. Pinsebevegelsen vil hjelpe, men frykter at pinsevenners ideal om selvstendighet vil stå i veien.

De neste ni årene har Pinsebevegelsen i Norge store ambisjoner, med mål om å etablere hundre nye menigheter innen 2030. Samtidig kreves mye arbeid for å opprettholde og utvikle de 330 menighetene som allerede eksisterer i Norges tredje største kristne kirkesamfunn.

Mens 200 pinsemenigheter regnes som veletablerte og livskraftige, er det over 100 menigheter som strever, ifølge en kartlegging Pinsebevegelsen har gjennomført.

– Gjennomgangsmelodien blant de som strever er få mennesker, høy snittalder og mangel på barne- og ungdomsarbeid, sier Knut Idland.

Han er pastor i Betel Hommersåk og prosjektleder for det nyetablerte Senter for menighetsliv, som samler Pinsebevegelsens arbeid med menighetsplanting og menighetsutvikling.

Nå starter de en ny satsing for å hjelpe de menighetene som risikerer nedleggelse hvis ikke den negative trenden snus. 50 erfarne pastorer og ledere har blitt spurt om å ta på seg rollene som menighetsveiledere i Pinsebevegelsen. I 2021 skal de starte arbeidet med å kontakte menigheter og tilby hjelp.

Vil ikke legge ned

De som har meldt interesse for å bidra med veiledning, hadde første møte med Pinsebevegelsens administrasjon før jul.

Ingunn E. Ulfsten, daglig leder i Pinsebevegelsen, pastor Knut Idland i Betel Hommersåk og Øystein Gjerme, leder for Pinsebevegelsens lederråd. Arnfinn Clementsen på skjerm.

– Vi må ta vårt ansvar som Pinsebevegelse på de stedene hvor det går dårlig. Vi vil ikke legge ned, men være til stede. Det mener vi er viktig for kristenheten i landet, sier Øystein Gjerme, leder for Pinsebevegelsens lederråd.

Han gir flere eksempler på at nytt liv har kommet til menigheter med eldre forsamlinger og lave besøkstall.

– Hvordan snur man en sånn negativ trend?

– Hver menighet er individuell, men noen trekk går igjen. Hvis man har et bygg, fem mennesker og penger på bok, så må i det minste midlene forvaltes så det skapes nytt liv. Det kan for eksempel være å våge å satse ved å ansette en pastor eller barne- og ungdomsarbeider, sier Knut Idland.

Noen steder kan alternativet være at forsamlingen får hjelp til sin egen virksomhet. I andre tilfeller kan løsningen være at forsamlingen stiller lokalet sitt til disposisjon for andre menigheter som vil etablere en ny forsamling.

pastor Knut Idland i Betel Hommersåk

Kan ikke overstyre

Det er imidlertid ikke gitt at menighetene ønsker å ta imot hjelp. I Pinsebevegelsen er alle menigheter selvstendige og registrert som egne trossamfunn. Dermed har Pinsebevegelsens administrasjon ingen mulighet til å overstyre lokale menigheter.

– Det er ingen automatikk i at vi har en inngang hos menighetene våre. Derfor trenger vi menighetsutviklere som har tillit og som kjenner bevegelsen godt, sier Idland.

Øystein Gjerme forteller at menigheter har stor grad av selvstyre også i andre frikirkesamfunn, men at Pinsebevegelsens sterke ideal om selvstendighet gir dem noen ekstra utfordringer. Andre kirkesamfunn har gjerne ansatte på hovedkontoret som jobber med menighetsutvikling, men i Pinsebevegelsen har staben tradisjonelt vært liten, påpeker han.

- Kan idealet om selvstendighet gjøre det vanskelig for noen å ta imot hjelp?

– Ja, og det handler også om at den sentrale ledelsen historisk har vært forsiktig med å blande seg inn i menighetenes eget arbeid. Men de siste i årene har vi sett at flere har blitt mer åpne for hjelp enn de har vært tidligere.

---

Dette er saken

  • Over 100 pinsemenigheter står i fare for nedleggelse på sikt, ifølge en kartlegging Pinsebevegelsen har gjennomført.
  • Nå har Pinsebevegelsen startet et prosjekt for å revitalisere menighetene som sliter. Over 50 pinseledere har meldt sin interesse for å bli med som menighetsveiledere.
  • I 2021 skal Pinsebevegelsen kurse menighetsveiledere, som deretter vil kontakte menigheter for å tilby hjelp.
  • Med 40.000 medlemmer og 330 menigheter er Pinsebevegelsen Norges tredje største kristne kirkesamfunn. Pinsebevegelsen skiller seg fra andre ved at hver menighet er selvstendig og registrert som et eget trossamfunn.

---

Historisk vekst

Fra 2010 til 2020 hadde Pinsebevegelsen en historisk god vekst med 50 nye menigheter, og man må tilbake til 30-tallet for å finne et like stort antall nyetableringer.

– Det har vært en gullalder for kirkeplanting, men har Pinsebevegelsen vært for dårlige på å revitalisere menigheter som strever?

– Det var den forrige administrasjonen i Pinsebevegelsen som utarbeidet ressurser for arbeidet med revitalisering. Nå har tiden kommet for å få det ut i praksis, og det er veldig spennende for oss å være med på, sier Ingunn E. Ulfsten, daglig leder i Pinsebevegelsen.

Øystein Gjerme sier de må være realistiske. Ikke alle eldre menigheter vil være i stand til å fornye seg.

– Det kommer til et punkt hvor menigheten må avvikles. Dette ønsker vi også å hjelpe til med, slik at ressursene kan investeres i nytt arbeid. Vi er en stor bevegelse sammen, og vil videreføre arbeid i bygd og by i nye former, sier Gjerme.





Morten Marius Larsen

Morten Marius Larsen

Morten Marius Larsen er nyhetsleder på religionsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

Mer fra: Religion