Svensk menighet tilbyr gravplasser for kjæledyr

Hvor skal Fido og Pus gravlegges når de dør? Det siste året har menigheten Harplinge-Steninge utenfor Halmstad i Sverige fått flere forespørsler fra dyreeiere som etterspør gravplasser for sine avdøde kjæledyr, skriver svenske Dagen.

I høst valgte derfor menigheten å åpne en gravlund for de firbeinte. Den ligger i et lite skogsområde på kirkens grunn, like ved siden av den tradisjonelle gravlunden.

Til nå er det bare noen få dyr som er gravlagt her: To hunder, en katt, en kanin og et ekorn. Foreløpig er det også bare menighetens medlemmer som får bruke plassen til sine kremerte kjæledyr. Men gravlundsarbeider Håkan Ljungberg, tror det kan bli langt mer rift om plassene framover, da behovet er stort.

– Jeg tror husdyr har fått en høyere status. Man tar godt vare på dem og vil gjerne ivareta dem selv etter at de har gått bort. Jeg tror det vil være viktig for mange eldre, sier Ljungberg til SVT Nyheter, som først omtalte saken.

Hver enkelt gravplass måler 50 x 50 centimeter, og eierne får selv velge hvordan graven skal utsmykkes. Det er for eksempel mulig å plassere en minnesten på graven og tenne lys.

[ Hvem passer Fido på dommedag? ]

Behov for verdig avslutning

Sokneprest i Sigdal og Eggedal menighet i Viken, Lise Wold Kleven, applauderer det svenske initiativet.

– Jeg synes initiativet til menigheten er kjempeflott. Ofte er sorgen over et dyr like stor som sorgen over et menneske. Behovet for å gravlegge dyret på en verdig og god måte, er stor hos mange, sier Kleven.

I tillegg til teologiutdannelse, har soknepresten også erfaring fra fjøs og slakteri, noe som har bidratt til hennes interesse for dyreteologi og dyrevelferd.

– Bør det være en kirkelig oppgave å sørge for gravplasser til dyr også i Norge?

– Vi bør ikke pålegge kirken gravferdsforvaltning for dyr, men kommunene burde ha et tilbud, særlig i byer. Tradisjonelt har de fleste gravd kjæledyr i hagen, men nå er det mange i Norge som ikke har hage. Hvor gjør man av sitt avdøde kjæledyr dersom man bor i en leilighet i byen? Det bør man begynne å tenke på, sier hun.

Tar til orde for kirkelig liturgi

Kirken bør imidlertid være til stede i sorgen over tapet av en firbeint venn, mener hun.

– Det er viktig at sorgen over et kjæledyr blir en verdsatt sorg. Om noen skulle be meg medvirke når de gravlegger kjæledyr, ville jeg nok ikke ha kjørt Den norske kirkes gravferdsseremoni. Men hvis noen synes at det er godt at jeg som prest er med og leser et bibelvers og ber en bønn, ville jeg ikke stilt meg avvisende til det.

– Burde man hatt en kirkelig liturgi for dyrebegravelser?

– Kirken har liturgi for mange ting, og jeg tenker at man godt kunne hatt det. Dyr er skapt og har en egenverdi i seg selv. Og når vi dør tror jeg vi møter både dyr og mennesker igjen, sier Kleven.

I dag finnes det enkelte private dyregravlunder i Norge, for eksempel Poten minnelund i Lillehammer. Der kan døde hunder, katter og hamstere gravlegges «i vakre omgivelser av blomstereng, natur og fantastisk utsikt», reklamerer de.

[ Prest tror han vil møte hundene sine i himmelen ]