Dovre-prest mot Quisling

Skaare var berømt og beryktet som en rakrygget motstandsmann, og hadde i løpet av to års okkupasjon og NS-styre skaffet seg mange fiender blant nazistene i bygda. Rett som det var ble prekenene hans forstyrret av unge hirdgutter i uniform, som provoserte og forstyrret med å marsjere opp og ned midtgangen når Skaare holdt messe.

[ Slik gikk det siden: Quislings prest møtt av isfront i Dovre ]

NS: Misbruker stillingen

«Skaare misbruker sin stilling og Guds ord til å egge folket opp til innbyrdes strid og uvilje mot vort ansvarlige statsstyre», konstaterer en opphisset NS-formann, da han året før satte seg ned og skrev en «rapport» til høyere NS-myndigheter. «Sognepresten må ikke få fortsette sin «forderverlige agitasjon» sto det. Presten appellerer angivelig til de «slette instinkter hos den uvitende og tankeløse del av folket».

Selv bønn for jødene var en ting som Skaare ikke unnlot, rapporterte NS-mannen.

Den samme angiveren uttrykker frustrasjon over at statistikken over folk som gikk til nattverd, var mer enn fordoblet i forhold til førkrigstida. Også kirkebesøket var blitt enormt, forteller han – uten å si rett ut at tallene ville synke rett i kjelleren så snart det ikke lenger var Skaare som sto på prekestolen.

---

Serie: Kirken i krig og motstand

• I 2020 var det 75 år siden 2. verdenskrig tok slutt.
• I en artikkelserie i Vårt Land forteller journalist ­Asbjørn Svarstad og historiker Gunnar D. Hatlehol om Den norske kirken under krigen.
• Hatlehol er faghistoriker med tilknytning til NTNU og ­Institutt for Forsvarsstudier­, og ekspert på ulike tema ­knyttet til nazismen og 2. verdenskrig.
• Svarstad er journalist med base i Berlin og har i mange år levert historie-feature til ulike norske medier.
• Prosjektet er støttet av Fritt Ord.

---

[ Soknepresten som Qusling ville tukte ]

Kirkens Grunn

Den forventningsfulle kirkelyden ble ikke skuffet denne søndagen. I lang tid hadde ryktene om at et heftig oppgjør – kanskje sågar et brudd – var på gang mellom kirken og NS-styret. Forholdet hadde lenge knaket voldsomt. Folk været at noe dramatisk var i ferd med å skje.

Sognepresten leste opp den erklæringen fra biskopene som ble kjent som «Kirkens Grunn». Skaare forklarte hvorfor han – som brorparten av de norske prestene – hadde lagt ned sitt embete og heretter ikke ville tjene NS-staten eller adlyde et ondt og ugudelig regime. Uttrykk som «ny-hedensk påvirkning av ungdommen» ble også brukt.

Ingvald Skaare ble allerede den påfølgende uke anholdt av Gestapo og brakt til Grini – et opphold som bare skulle vare i noen få dager, før han fikk lov å reise hjem til Dovre igjen.

NS-prest overtar

– Reaksjonen mot faren min fra NS-myndighetene kom hurtig. NS-presten Thorleif Tinholt dukket opp med sitt flyttelass og ville overta prestegården. Mor og far fikk beskjed om å forlate den omgående, og far ble også ilagt forbud mot å bo og/eller oppholde seg i Oppland fylke, forteller Vidar Skaare.

– Far fortalte etter krigen om hvordan mor måtte reise til foreldrene sine på Hundorp, mens han selv tok inn hos folk i enten Romsdalen eller Folldalen. Begge steder oppholdt han seg i et nabofylke, men bare noen kilometer fra grensa til Oppland. Han gikk rett som det var til Dovre og Lesja for – i dypeste hemmelighet – å gjennomføre vielser eller snakke i forsamlinger, forteller sønnen.

På høstparten i 1942 ble det samlet inn 6.000 kroner fra folk i bygda som skulle være erstatning for den lønna som Ingvald Skaare ikke lenger mottok fra staten. Beløpet ble «beslaglagt» av lokale nazister og sendt til SS-organisasjonen Frontkjemperkontoret. Senere brukte folk andre metoder for å gi presten sin penger til livets opphold.

Far var vitne i mange landssviksaker. Men senere ble han mest opptatt av forsoning og tilgivelse.»

—  Vidar Skaare

Hjem til Dovre

Etter at krigen var over, kom ekteparet hurtig tilbake til Dovre, og Ingvald Skaare sto i stillingen til 1954, da familien flyttet til Vinstra.

– Far var vitne i mange landssviksaker. Men senere ble han mest opptatt av forsoning og tilgivelse – og hadde helst sett at mange av NS-prestene fikk komme tilbake i stillingene sine, sier Vidar Skaare.

Ingvald Skaare forble prost på Vinstra til sin død i 1970.

---

Kilder

• Landssvikasaken mot Torleif Tinholt i Riksarkivet.
• Landssviksaker mot flere NS-medlemar i Dovre og Lesja.
• Kirkeledelsens Sentralarkiv i Nasjonalbiblioteket.
• Årsskrift Lesja historielag for 1994 og 1995.
• Gunvor Tinholt: «Fra barnekorsanger til pensjonist».
• Samtaler med Vidar Skaare.
• Samtaler med Thorleiv Austad.
• Jon Vegard Lunde: «Det var ei rar tid. Hjemmefronten i Gudbrandsdalen 1940-45».
• Intervjuer foretatt av Egil Ulateig, som har gjennomgått mange landssviksaker og annet materiale – særlig om NS-presten Thorleif Tinholt. Ulateig har også stilt til rådighet sitt material til en større artikkel om krigstiden i Dovre og på Lesja.

---

[ De norske sjømannsprestene i Hamburg satte livet på spill for hundrevis av nordmenn ]