– Hovedstyrets vedtak er svært problematisk. Her har kontrollkomiteen påvist feil og mangler i varslingsprosesser, og så vil de ikke gå inn i saker på nytt. En beklagelse har ingen verdi dersom de ikke er villige til å gå tilbake, rydde opp og lære av sine feil, mener Endre Stene, tidligere kretsleder i Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM).
5. juni fikk misjonsorganisasjonens kontrollorgan et varsel på bordet. Det hadde flere avsendere, inneholdt ti saker av ulik karakter og rettet skarp kritikk mot NLMs hovedstyre. Ifølge NLM-bladet Utsyn ble NLM-ledelsen beskyldt for problematisk behandling av varslinger, dårlig personalledelse og maktmisbruk.
I høst har kontrollkomiteen vurdert hvordan de mener NLMs hovedstyre har fulgt opp og følger opp varsler i dag. Tirsdag formiddag var konklusjonen deres klar: «Komitéens arbeid har avdekket svakheter i behandlingen av varslinger. Varslingene har i noen saker vært gjenstand for manglende og tilfeldig behandling av hovedstyret».
I et vedtak fra NLMs hovedstyre, som er en respons på rapporten, slår de imidlertid fast at de ikke vil vurdere varslingssaker på nytt i lys av kontrollskomitéens rapport:
«Ut fra den dokumentasjonen som foreligger i varslingssakene som hovedstyret har behandlet, ser ikke hovedstyret behovet for å gjennomføre en ny behandling av disse sakene.».
[ Bakgrunn: Intern rapport med sterk kritikk av NLMs varslingsrutiner ]
Tror konflikten vil vedvare
– Jeg opplever at kontrollkomiteen har gjort et godt arbeid og gitt en rapport som gir en edruelig og presis kritikk av ledelsen innenfor det mandatet de har, men med dette vedtaket har Hovedstyret lagt til rette for at denne konflikten vedvarer, mener Stene.
– Bør kontrollkomiteens konklusjoner få konsekvenser for ledelsen?
– Det ønsker jeg ikke å kommenter nå, sier Stene.
Varselet som nå er behandlet av kontrollkomiteen, ble 18. august kjent i media. Det skjedde gjennom et leserinnlegg i Dagen fra nettopp Stene. I innlegget tok han selv et kraftig oppgjør med det han kaller en en «ødeleggende kultur» i organisasjonen.
Samtidig kunne han altså opplyse at NLMs kontrollkomité et par måneder tidligere hadde mottatt et varsel «om tillitskrise i organisasjonen». Stene har ikke ønsket å kommentere om det er ham selv som står bak varselet til kontrollkomiteen eller hvordan han er blitt gjort kjent med det.
---
Rapportens konklusjoner
På bakgrunn av undersøkelser har kontrollkomitéen gjort følgende hovedfunn:
• Det er ingen klare rutiner for hvordan hovedstyret skal behandle varslinger, annet enn de generelle regler som gjelder i organisasjonen.
• Det er ingen spesifikke rutiner for vurdering av varslingene, tilbakemelding til varsler, for dokumentasjon og distribusjon til andre medlemmer i hovedstyret, enten varslingene mottas av formannen (det normale) eller andre medlemmer av hovedstyret.
• Varslingene har i noen saker vært gjenstand for tilfeldig behandling. Dette gjelder vurderingen av om sakene er klagesaker, eller varsling om kritikkverdige forhold i organisasjonen. Det gjelder også selve oppfølgingen av sakene.
• Det foreligger ikke varslingsrutiner som gjelder frivillige medarbeidere.
• Kontrollkomiteen observerer at hovedstyret i behandlingen av noen saker ikke har hatt en tilstrekkelig uavhengighet/avstand til generalsekretæren og administrasjonen.
• Det er et gjennomgående trekk ved mange av sakene at de eskalerer som følge av manglende, uklar eller sen kommunikasjon, gjerne med knappe frister og manglende oppfølging.
---
Håper på gjenopptakelse
Mangeårig misjonær Magne Gillebo er blant dem som har støttet opp om Stenes kritikk om ukultur i Norsk Luthersk Misjonssamband. Han har selv erfart at ansatte kvier seg for å si ifra om maktmisbruk. Varsler er heller ikke blitt tatt tilstrekkelig på alvor, uttalte han til Vårt Land i august.
– Kontrollkomiteens rapport bekrefter det mange har kjent på over lang tid: Det har vært mangelfull oppfølging og behandling av både varslerne og de det er varslet om. Det har vært en for dårlig kommunikasjon mellom partene. Man har ikke maktet å bygge opp tillit og kompetanse for å gå inn i konfliktene og finne løsninger, sier Gillebo.
Han er glad for at hovedstyreformann Raymond Bjuland erkjenner svikt i behandlingen av varslingssaker, men er uenig i hans uttalelser om at det ikke er behov for en ny behandling av sakene med den dokumentasjon som foreligger nå.
– Noen har ventet i mange år på et svar eller kanskje en beklagelse for mangelfull oppfølging av varslingssaker.
Styreleder i NLMs hovedstyre, Raymond Bjuland, skriver til Vårt Land at det kan bli aktuelt, i etterkant av at det «innhentes juridisk bistand samt at prosedyrer fra sammenlignbare organisasjoner undersøkes», som det heter i hovedstyrets vedtak etter behandlingen av kontrollkomiteens rapport.
– Hvis en ekstern konsulent ser at mangelfull behandling av noen saker har påvirket konklusjonen i disse, så vil det være naturlig å behandle disse sakene på nytt, skriver Bjuland.
Det synes Magne Gillebo er et godt signal.
– Det gir kanskje et lite håp om at i hvert fall noen kan få sin sak behandlet på nytt, sier han.
Tok til orde for en sannhetskommisjon
Kontrollkomiteen er ikke en klageinstans og behandler ikke klager på vedtak i administrasjonen eller hovedstyret i konkrete saker.
På grunn av kontrollkomiteens begrensede mandat har tidligere NLM-kretsleder Endre Stene uttalt at kontrollkomiteens arbeid ikke er tilstrekkelig for å få belyst det han mener er en ukultur i organisasjonen. «Mye tyder på at NLM har en kultur vi trenger å se selvkritisk på. For å se det trenger vi hjelp utenfra, for eksempel i form av en sannhetskommisjon», uttalte han i september.
Det mener Stene fortsatt er en god idé.
– Når Hovedstyret ikke vil ta tak i den manglende tilliten som finnes i organisasjonen og rydde opp i gamle saker, trengs det helt klart ytterligere tiltak. Vi er nok mange som i dag tolker styrets uttalelser som uttrykk for mer ukultur i ledelsen, sier Stene.