Derfor vokser de historiske kirkene mest

– Vi har plassproblemer. Det er ikke det dummeste problemet man kan ha, selv om det gir visse begrensninger, sier Bernt Eidsvig, biskop i Oslo katolske bispedømme.

Fra 2019 til 2020 økte Den katolske kirkes medlemsmasse med drøyt 4300 medlemmer, ifølge tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB). De har over flere år hatt en jevn vekst, og gått fra 67.000 til 165.000 medlemmer fra 2010 til 2020. Ifølge Eidsvig er forklaringen at kirken har en ung medlemsmasse med høye dåpstall samtidig som innvandrere og flyktninger bidrar til veksten.

– De som ble registrert i fjor har bodd i Norge en god stund uten å bli registrert, og det er fremdeles stort registreringspotensiale, sier Eidsvig, og trekker frem eritreere som en aktuell gruppe i så måte.

Han forklarer at mange tilflyttede katolikker ikke har et forhold til norsk praksis for registrering i trossamfunn, og at de kan bli boende en stund uten å bli gjort oppmerksomme på muligheten for medlemskap.

[ Var sterkt kritisk til religion. Så begynte Harald Eia på universitetet ]

Vokser mest av kristne kirker

Den ortodokse kirke er også i vekst, og økte med 1500 medlemmer fra i fjor til i år, ifølge tallene fra SSB. Katolikker og ortodokse har den største veksten blant kristne kirkesamfunn fra 2019 til 2020. Det overrasker ikke religionssosiolog Pål Repstad ved Universitetet i Agder.

– Begge har vokst i noen år på grunn av mye innvandring, og noen ganger tar det tid fra folk setter beina på norsk jord til de får meldt seg inn formelt, sier Repstad.

Han peker på at også Det norske baptistsamfunn også har hatt vekst i flere år på grunn av innvandring. I 2019 økte de med 92 medlemmer.

– At baptistkirkene ikke vokser så mye mer, kan ha mye å gjøre med en restriktiv innvandringspolitikk, sier Repstad.

[ Færre ønsker livssynsåpen begravelse ]

Få konverteringer

75 prosent av medlemmene i Den katolske kirke er innvandrere, anslår Bernt Eidsvig. I tillegg utgjør barna deres også en viss andel. Den polske gruppen er størst, deretter fulgt av litauere.

Den store veksten gjør at kapasiteten er sprengt i enkelte menigheter, forteller biskopen, men legger til at veksten ikke har vært så stor det siste året.

Normalt er det mellom 100 og 120 personer som konverterer til katolsk tro i løpet av et år. Det kan for eksempel skje gjennom introduksjonskurs som blir holdt i St. Olav menighet i Oslo, forteller Eidsvig.

– Dette er stort sett folk med sekulær bakgrunn og noen fra Den norske kirke. Men konvertitter er ingen enhetlig gruppe. Før så man at mange kunstnere og akademikere ble katolske, men jeg tror ikke man kan si det lenger, sier han.

Ifølge Pål Repstad er det sjelden man ser mennesker konvertere fra en religion til en annen i Norge.

– For mange religiøst engasjerte har man mye nettverk, familie og venner i det religiøse miljøet, og da koster det noe sosialt å skifte trossamfunn, sier han.

Flere muslimer, få alternative

Ifølge statistikken fra SSB har muslimske trossamfunn vokst med omtrent 7000 medlemmer i 2019 og utgjør i dag 182.000 medlemmer. Det er omtrent fire prosent økning fra året før.

– Det er en beskjeden vekst. Mange i Norge, særlig de som er skeptiske til Islam og innvandring, har ofte overdrevne forestillinger om hvor mange muslimer det er i Norge, sier Repstad.

En annen gruppe som vokser er SSBs samlekategori livssyn som består av 99.000 medlemmer ved inngangen til 2020, hvor 93.000 av dem tilhørte Human-Etisk Forbund. De resterende 6000 er en rekke mindre livssynssamfunn.

– Flere av disse kan være innenfor det vi kaller alternativ religiøsitet, sier Repstad.

At alternative livssyn ikke har flere medlemmer, kan skyldes en trend Repstad har omtalt i den ferske boken Religiøse trender i Norge.

– Mange alternative livssyn har nærmest individualisme som en del av programmet sitt. De som har en interesse for alternativ religiøsitet er kanskje ikke så opptatt av å registrere seg , nettopp fordi livssynet har en individualistisk tenkemåte. Men det er nok flere i Norge som kan være åpne for alternativ religiøsitet, sier han.

Det er forøvrig verdt å merke seg at Human-Etisk Forbund i løpet av året har rundet 100.000 medlemmer, ifølge nettstedet human.no.

[ Rekordmange ikkje-teologar fyller prestegapet. ]