Religion

Reagerer på forslag: – Hårreisende å bruke trosstøtten som sanksjonsmiddel

TROSSTØTTE: Bør økonomisk støtte være betinget av at det legges til rette for ytringsfrihet i trossamfunn? Spørsmålet ble møtt med stor skepsis da Ytringsfrihetskommisjonen nylig samlet innspill fra trossamfunn.

– Det er hårreisende å foreslå at man skal bruke trosstøtten som sanksjonsmiddel mot ting man ikke liker, sier Ervin Kohn, forstander i Det mosaiske trossamfunn og nestleder i Antirasistisk Senter.

Hvert år mottar rundt 800 tros- og livssynssamfunn offentlig støtte på mellom seks og syv milliarder kroner. Nå har NRK Brennpunkts ferske dokumentarserie om såkalte lukkede trossamfunn gitt ny aktualitet til spørsmålet om hvilke betingelser som bør følge økonomisk støtte.

Ervin Kohn mener det ikke bør kreves annet av trossamfunn enn at de følger norsk lov.

- Norsk lov gjelder også for trossamfunn. Da er det helt unødvendig, for ikke å snakke om inngripende, å sette opp andre vilkår for å motta støtte, sier han.

Diskuterte ytringsfrihet og økonomisk støtte

Temaet ble diskutert på mandag da Ytringsfrihetskommisjonen, som er underlagt Kulturdepartementet, samlet representanter for en rekke tros- og livssynssamfunn for å få innspill om ytringsfrihet, tro og livssyn.

Kommisjonsleder Kjersti Løken Stavrum spurte representantene i hvilken grad de mener økonomisk støtte bør være betinget av at det legges til rette for ytringsfrihet i trossamfunnene.

Hun henviste til NRK Brennpunkts dokumentar Guds utvalde som et eksempel på at sosial kontroll i trosamfunn som mottar statlig støtte har blitt problematisert.

Med en gang man setter betingelser for trosstøtte ut over norsk lov, så blir det et spørsmål om hva man liker og ikke liker, mener Kohn, som deltok i diskusjonen.

- I majoritetssamfunnet er det en rekke ting man ikke liker i flere trossamfunn, for eksempel Den katolske kirkes syn på kvinnelige prester. Men vi må ikke bli majoritetsblinde, sier han.

Kjersti Løken Stavrum

– Bør bruke demokratiske virkemidler

– Hva skal man gjøre når hensynet til religionsfriheten kommer i konflikt med hensynet til enkeltmennesker?

– Før man tenker på å bruke trosstøtten som sanksjonsmiddel, har man demokratiske virkemidler, som for eksempel dialog, sier han.

---

Ytringsfrihetskommisjonen

  • Ble oppnevnt i 2020 av Kulturdepartementet.
  • Skal kommisjonen utrede de sosiale, teknologiske, juridiske og økonomiske rammene for ytringsfrihet i dagens samfunn.
  • Kommisjonen ledes av Kjersti Løken Stavrum.

---

Skeptiske til betingelser

Arnfinn Pettersen, seniorrådgiver for Human-Etisk Forbund, forteller at Human-Etisk Forbund er skeptiske til å sette betingelser for støtte til trossamfunn. Han påpeker at dagens støtteordning er slik at staten i praksis tar inn medlemskontingenten til Den norske kirke over skatteseddelen.

Støtten til tros- og livssynsorganisasjonene sikrer at deres medlemmer ikke må være med å finansiere Den norske kirke og at organisasjonene der de er medlemmer får støtte på lik linje med Den norske kirke.

- Hvis staten skal støtte Den norske kirke som den gjør i dag, er betingelsen at andre trossamfunn får støtte på samme måte, sier han.

Alternativet, mener Pettersen, er at staten reduserer støtten til Den norske kirke, eller fjerner den helt. Da er det ikke lenger noe grunnlag for at staten plikter å støtte andre tros- og livssynsorganisasjoner.

- Hva hvis man setter betingelser som gjelder for alle, inkludert Den norske kirke?

- Hvis man stiller samme krav til alle, er det uproblematisk. Men man risikerer at betingelsene blir så spesialtilpassede at bare Den norske kirke står igjen som mottaker. Da vil betingelsene bli gjenstand for en pågående politisk debatt, og det vil være uheldig, sier Pettersen.

Joys

Er fri til å melde seg ut

Ingrid Rosendorf Joys i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn påpekte i møtet at det er viktig å verne om medlemmers mulighet til å melde seg fritt ut og inn av trossamfunn.

– Mange trossamfunn har ulike indre anliggender som kanskje går på tvers av det storsamfunnet holder for riktig, men som likevel er innenfor loven. Da er en viktig forutsetning at medlemmene kan tilslutte seg dette frivillig og fritt melde seg ut, sier hun og viser til at frivillig inn- og utmelding er en forutsetning i trossamfunnsloven.

Morten Marius Larsen

Morten Marius Larsen

Morten Marius Larsen er konstituert redaktør for religion, feature og debatt i Vårt Land.

Mer fra: Religion