Religion

Skaperkraft: – Å skille løgner fra sannhet må få en større plass i kristen etikk

Falske nyheter, konspirasjonsteorier og bildemanipulasjon gjør det vanskeligere enn noensinne å si hva som er sant eller ikke. Nå må den kristne etikken tilpasses, mener tenketanken Skaperkraft.

– Som enkeltmennesker må vi daglig ta stilling til hva som er sant og usant, samtidig som vi ved smarttelefonen har et enormt våpen i hendene, som vi kan spre informasjon med. Våre individuelle holdninger og handlinger får mye større konsekvenser enn før, sier Øyvind Håbrekke, faglig leder i tenketanken Skaperkraft.

Med debattinnlegg, notater og seminarer vil Skaperkraft denne uken lansere en satsing som handler om å belyse ulike spørsmål om konseptet sannhet. Den kristne forkynnelsen og konfirmasjonsundervisning bør følge etter, mener Håbrekke.

– Sannhet må få større plass i kristen etikk framover. Vi vil utfordre kristne miljøer, kirker og ledere til å løfte sannheten som et viktig tema i kristen etikk i det moderne samfunnet.

Fra søndagsskolen og konfirmasjonsundervisningen er man vant til å bli utfordret på det som handler om nestekjærlighet og å forvalte skaperverket, mener Håbrekke. I en tid der folk ikke bare har helt ulike meninger, men også ulike oppfatninger av hva som er sant, er det viktigere enn noen gang å aktivt oppsøke den andre siden, mener han.

– Vi må ikke bare utfordres til kritisk tenkning, men aktivt oppsøke andre perspektiver og synspunkter. Det må være en form for kristen plikt.

– Dette kan man jo se i sammenheng med nestekjærligheten?

– Ja, det handler om viljen til å forstå den andre, sier Håbrekke.

Kristen etikk må oppdateres

To av temaene Skaperkraft vil rette søkelys på er konspirasjonsteorier og såkalte deep fakes, bildemanipulasjon som er så avansert at man ikke lenger vet om videoer eller bilder man ser er ekte eller falske.

– Vi må endre begrepene våre om hva som dokumentasjon og bevis. Når du ikke lenger kan tro det du ser, hva skal du tro på da?

Samtidig som teknologirevolusjonen på mange måter er demokratiserende, tror Håbrekke at vi kommer til å bruke en generasjon eller to på å modnes til å håndtere de verktøyene teknologien gir oss.

– Har kristen etikk hengt etter?

– Jeg tror kanskje at vi ikke har oppdatert kartet godt nok til terrenget. Vi må endre begrepsapparatet i kristen etikk. Det handler ikke bare om hva som er rett og galt, synd eller ikke synd, men om å aktivt søke sannhet, tenke kritisk, og utfordre de virkelighetsbildene man blir presentert for i informasjonsstrømmen i mediekanalene.

Enkeltmennesket må ta ansvar

Man kan ikke vente på at Facebook og Google skal finne løsninger som gir folk et sant og helhetlig bilde av virkeligheten, og som stanser spredningen av usannheter og feilinformasjon. Du må ta ansvar selv, mener Håbrekke.

– Men hvis falske nyheter og usannheter er blitt et strukturelt problem i samfunnet, trenger vi ikke også strukturelle løsninger som tenker større enn enkeltmenneskets ansvarsfølelse?

– Jo, absolutt. Alle må ta et personlig ansvar for å tenke kritisk. Hvis vi som borgere i demokratiet mobiliserer til kritisk tenkning, så kan vi som forbrukere og borgere utfordre teknologigigantene, og vise at vi ikke finner oss i at de manipulerer virkelighetsforståelsen, i en kommersiell og destruktiv bruk av algoritmer.

Trenger politiske løsninger

Det er en kjempeoppgave, sier Håbrekke.

– Bør man ikke også vurdere politiske virkemidler?

– Vi ser jo at det blir stadig større politisk oppmerksomhet rundt dette. Men vi ser også at politiske myndigheter mangler mye av den kraften som trengs til å møte teknologiselskapene. Vi trenger en større og bredere politisk debatt rundt hvordan man kan stoppe store internasjonale selskaper for å utnytte det lovtomme rommet som oppstår gjennom global internett-teknologi.

Det er en lang vei å gå, men et sted må man begynne, mener Håbrekke.

• LES MER:

• Fremmedspråk er viktig for å avsløre «fake news» – bekymret for at elever velger det bort

• Slik identifiserer du konspirasjonsteorier om korona

• Asbjørn Dyrendal: «Kan vi kalle det siste tiåret for konspirasjonenes tiår?»

---

Fakta:

---

Torgeir Holljen Thon

Vårt Land anbefaler

1

1

Mer fra: Religion