Religion

Professor om NRK-program: – Viser en presterolle i endring 

Mens prester tidligere fikk autoritet i kraft av sitt embete, er i dag personlig troverdighet viktig, sier MF-professor Tone Stangeland Kaufman.

– Svarene og den uformelle tonen prestene har i NRK-episoden viser hvordan presterollen har endret seg, mener Tone Stangeland Kaufman, professor i praktisk teologi ved MF vitenskapelig høyskole.

«Jordnært og ekte», «direkte og livlig», «folkelige», «åpne og likandes prester». Det er noen av tilbakemeldingene syv prester i Den norske kirke har fått i sosiale medier etter at de denne uken opptrådte i NRK-programmet «Ikke spør om det». Med vekselvis latter og dypt alvor svarer prestene på en rekke spørsmål som seerne har sendt inn anonymt: Når er du vanlig menneske? Blir prester fulle? Er homofili fælt? Tror du på liv etter døden?

Den norske kirke har lenket til NRK-episoden på Twitter. Også statsminister Erna Solberg omtaler episoden på Twitter-profilen sin:

«Noen ganger slår man på TVen og får uventede positive opplevelser. NRKs Ikke spør om det - prest, ble en sånn i kveld. Enkelt, lavmælt, og innsiktsfullt», skriver statsministeren.

LES OGSÅ: Prest på NRK: «Deilig» og av og til «nødvendig» å bli full

Kompliment å være folkelig

Kaufman tror bildet av de fnisende og lattermilde prestene i programmet bryter med manges oppfatning av presterollen, da mange er vant til å se dem i mer seriøse sammenhenger, for eksempel i gudstjenester og begravelser. Samtidig tar prestene i programmet seg tid til å reflektere rundt alvorlige spørsmål som: «Tror du på helvete, og hvem havner der?»

– Prestene i programmet passer heller ikke inn i de gamle klisjeene om prester som har en ovenfra og ned-holdning til folk, påpeker professoren.

Hun tror presteyrket i stadig større grad er blitt et yrke med vekt på relasjonelt arbeid.

– Å møte folk på en god måte, og å ta folk sine spørsmål på alvor er viktig både for prestens troverdighet og for prestens egen opplevelse av hva som gjør prestetjenesten meningsfull, sier Kaufman.

Hun tror samtidig det har skjedd en endring i hvor en prest får sin autoritet fra.

– De får ikke lengre bare en autoritet gjennom embetsrollen, men også gjennom hvem de er og hvordan de oppleves som personer. Folk må oppleve at presten er troverdig. At de er folkelige er da ofte en kompliment, sier hun.

Positivt med rotete kjøkken

Hun mener det er de samme mekanismene som er i sving når en politiker og andre myndighetspersoner åpner hjemmene sine for media.

– De viser en mer folkelig, jordnær og menneskelig side ved å invitere dem inn på sitt rotete kjøkken. Vi er et ganske egalitært samfunn hvor det egalitære har stor verdi. Når myndighetspersoner fremstår som vanlige mennesker som spiser vanlig mat, har rotete kjøkken og gjør som folk flest, så opplever folk det ofte som positivt.

LES OGSÅ:

---

Fakta:

---

Les mer om mer disse temaene:

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion