Religion

Skal utvikle kirker i flerkulturelle områder

– Den norske kirke har forsømt seg når det gjelder spørsmål om migrasjon og integrering, sier Øyvind Stabrun. Han leder et nytt nettverk av Den norske kirkes menigheter i områder med høy innvandring.

– Hele feltet som omhandler migrasjon og demografiske forandringer i storbyen krever en tydelig kirkelig stemme, sier Øyvind Stabrun, prost i Groruddalen, øst i Oslo.

Han er leder for interrimstyret i det nyorganiserte nettverket Fremtiden bor hos oss (FBHO). Gjennom Oslo-biskop Kari Veiteberg ble det i fjor høst tatt initiativ til å innlede et arbeid etter modell av Svenska Kyrkans nettverksorganisasjon med samme navn.

– Vi burde vært på banen for lenge siden, nå melder vi oss på og har som mål å være en tydelig brobygger mellom det veletablerte norske og det nyskapende norske. Vi må se på det som skiller tradisjonene og det som forener oss som mennesker – og bygge videre på det, sier han.

LES OGSÅ: Kjøpesenter og politi roser kirkens tilbud

Religionsmøte og dialog

Nettverket samler menigheter i urbane strøk som kjennetegnes av flerkulturelle miljøer og en høy andel av innvandring. Her er det viktig å ta på alvor stedet de er kirke på og ta på alvor at menigheten kan utgjøre en forskjell for alle menneskene som bor i lokalmiljøet, ifølge Stabrun.

– Under oppstartseminaret forrige uke, delte svenskene sine erfaringer med oss. De har mye erfaring som vi kan dra veksler på, sier han.

Han mener at kirken må åpne øynene for de nye utfordringene og omfavne dem.

– Som kirke har vi lenge drevet arbeid rundt integrering, religionsmøte og dialog. Vi har mye erfaring og kompetanse, men har sittet på hver vår tue. Nå må vi dele kunnskapen med hverandre. FBHO bør bli et effektivt redskap, og et nettverk som kan samle erfaringer og gi et nytt skyv til feltet, sier prosten i Groruddalen.

Polarisering

Han påpeker at vi lever i en polarisert verden.

– Polariseringen viser seg også tydelig når innvandrerspørsmål bringes på banen. Vi håper at FBHO kan bli et sted der vi samler kunnskap om den rollen kirken kan spille i områder med stor innvandring og hvordan vi som kirke markerer oss med en tydelig stemme i samfunnsdebatten, sier han.

Stabrun forteller om det positive med å drive menighet i områder som Groruddalen. Her lever mennesker fra hele verden, med ulik kulturell og religiøs bakgrunn og tilhørighet side om side.

Berikelse

Mangfoldet er en stor berikelse for Norge og norsk kultur, mener han.

– Det utfordrer oss også på hvordan vi kan være kirke i disse områdene. Vi må legge til rette for positive møter mellom folk med ulike bakgrunner. Vi møter kulturelle og språklige forskjeller, og ulikheter i utøvelse av troen. Det handler om å tørre å gi slipp på noe av sitt eget og ta inn over seg den andres perspektiv. Når innflyttere fra Sudan og Østerdalen møtes i Romsås kirke, må begge føle seg like sterkt hjemme, forteller han.

– Det handler ikke om at noen skal hjelpe noen andre, men alle skal skinne. Overfor Gud er alle like nakne, sårbare og søkende.

Berøring

Den største utfordringen er å legge til rette for at man møtes på likefot.

– Vi må se hverandre og lære av hverandre, uten skjult agenda – det handler ikke om å hjelpe, men om å la seg berøre av møte med et annet menneske. Black Lives Matter-bevegelsen peker på utfordringer vi må ta et oppgjør med – også i Den norske kirke, mener Stabrun.

– Det handler ikke om at vi må bli fargeblinde, tvert imot. De fleste ønsker vel å bli sett og verdsatt for den vi er. Det er jo litt merkelig hvis vi skal gå rundt og fortrenge hvordan vi alle ser ut. Alle må ha lov å være stolte av sin egen bakgrunn. Språkfattigdommen vår i møte med folk med annen kulturbakgrunn avslører ofte fordommene våre.

Flerkulturelt

Stabrun har flere prester og andre kirkelige ansatte i sitt eget prosti med annen kulturell bakgrunn. Folk med bakgrunn fra Vest Europa, Øst-Europa, Afrika, USA og Asia.

– Vi ønsker oss enda flere mennesker med flerkulturell bakgrunn fordi den kompetansen er viktig for oss som kirke for å kunne snakke sant om det nye norske.

– Når du har en annen hudfarge, eller en tydelig aksent på norsken, og til og med et fremmed navn, kan fordommene komme til overflaten i møte med folk som sørger rundt en begravelse, eller andre som oppsøker kirkens tjenester. Dette er sårbare og følelsesladde øyeblikk som er krevende for alle prester å tre inn i – uansett bakgrunn – og enda mer krevende for de av oss som har røtter i en annen kultur sier Stabrun.

Mangfold

FBHO vil bidra til at man bedre kan mestre slike kulturelle, og krevende møter mellom mennesker.

– Kirken vår trenger et mangfold av livserfaring for å kunne snakke sant om den nye, norske kulturen. For at vår kirke skal oppleves troverdig, må vi fremstå som gjenkjennelig for alle som oppsøker oss, sier Stabrun.

Han mener det kan være utfordrende og kreve mot å være en FBHO-menighet.

– Man må tørre å åpne seg for det ukjente og gå noen meter sammen med andre – og vi må våge oss ut av kirkedøren og ut i lokalsamfunnene, sier han.

Han viser til flere prosjekter i eget prosti.

– Vi har blant annet leksehjelp for 70 barn i Fossum, i et område med Norges høyeste andel av barnefattigdom – og et lokalmiljøprosjekt med hovedvekt på språk – i Romsås kirke, forteller Øyvind Stabrun.

LES MER: – Elsk den fremmede

LES MER: Samler kirkefellesskap mot barnefattigdom

---

Fremtiden bor hos oss

  • FBHO representerer en ny satsing i kirken – rettet mot innvandring og integrering – med særlig tanke på å bygge nettverk som bidrar til kompetanseutveksling.
  • FBHO vil være et nettverk for menigheter som ønsker å arbeide med flerreligiøse og flerkulturelle spørsmål – samt kirkens rolle i lokalsamfunnet.

---

Les mer om mer disse temaene:

Lars O. Flydal

Lars O. Flydal

Lars O. Flydal har i mange år vært journalist og fotograf i Vårt Land, og har dekket både kultur- og kirkeliv.

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion