Biskop: – Hvem er det egentlig som skal be om unnskyldning?

– En prest kan ikke påberope seg en rettighet til å avstå fra samarbeid med andre prestekolleger. Ingen kvinner skal måtte vike på grunn av en mann med et annet syn, sa preses Olav Fykse Tveit i en felles uttalelse fra biskopene i dag.

Fykse Tveit understreket at de mannlige prestene som har et annet syn må ta det opp med sin biskop.

Veldig tydelig

Dette er en helt riktig beslutning, mener Merete Thomassen, forsker ved Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo (TF).

– Preses er veldig tydelig og avkrefter reservasjonsretten. Hvis du går inn i Den norske kirke kan du like lite reservere deg mot å samarbeide med kvinner som mot å samarbeide med afrikanere eller personer med funksjonsnedsettelser.

– Men det kom ingen unnskyldning, slik Mari Saltkjel hadde etterlyst?

– Det hadde vært fint med en unnskyldning, men jeg syns det viktige er at det endrer praksis fra nå av. Det kan jo gå litt inflasjon i sånne unnskyldninger, men det kan selvfølgelig ha stor betydning for de som har hatt store personlige omkostninger, svarer Thomassen.

Håper fortsatt det kommer en unnskyldning

– Biskopenes uttalelse er viktig, og det er godt at vi har en tydelig og ryddig avklaring som presiserer arbeidsgivers ansvar i den enkelte diskrimineringssak. Samtidig er det viktig å understreke at dette krever tett oppfølgning for å forhindre ulik praksis i tiden som kommer. Jeg tenker at den beste løsningen vil være at biskopenes uttalelse også følges opp i lovverk og regler, sier Mari Saltkjel.

Hun sa på forhånd at hun håpte det ville komme en offisiell unnskyldning fra biskopene. Det mener hun fortsatt. At flere av biskopene selv er kvinner og har opplevd diskriminering, bør ikke være noe hindring, mener hun.

– Jeg forstår problemstillingen, og det som har skjedd i dag er et viktig steg. Men jeg syns likevel det er mulig å gå forbi de hinder biskopene ser, dersom de likevel ønsker å komme med en unnskyldning.

Teologistudenter: – Vi opplever oss hørt

Flere kvinnelige teologistudenter skrev tidligere i høst et innlegg der de uttrykte bekymring for sin fremtidige arbeidssituasjon.

Studentene er nå glade for uttalelsen fra biskopene.

– Vi opplever oss hørt. Men dette er enda viktigere for de mange kvinnelige prestene som har levd med en reservasjon gjennom flere tiår, sier Frida Strøyer Aalborg, student ved TF.

– Dette gjør at det er mulig for oss å se for oss en fremtid i Den norske kirke, der vi slipper å forholde oss til en boikottlinje, sier Aalborg.

Hun mener det er bra det blir klargjort at når prester blir ordinert må de forplikte seg til å samarbeide med alle ordinerte prester.

Kvinnelige biskoper: – Vi har selv blitt diskriminert

Ann-Helen Fjeldstad Jusnes, biskop i Sør-Hålogaland, er veldig glad for at et samlet bispemøte er tydelig på at kvinnelige prester ikke skal bli skadelidende.

– Er denne uttalelsen nok?

– Det vil tiden vise. Vi skal være årvåkne. Hvis det viser seg at det er saker som ikke kan løses, så vil vi ta dette opp på nytt, sier Jusnes.

– Noen ønsket at Bispemøtet skulle komme med en beklagelse til de kvinnelige prestene som gjennom årene har blitt diskriminert. Er det ikke på sin plass?

– Vi har snakket om det. Vi er seks kvinnelige biskoper, som alle selv har opplevd å bli diskriminert i løpet av vår tid i Den norske kirke. Så hvem er det egentlig som skal be om unnskyldning her? Vi kjenner oss godt igjen i det de som har stått fram forteller. Det viktigste nå, mener vi, er å slå fast at Den norske kirkes lære er at kvinner og menn er fullstendig likestilt.

– Vi har en årvåken innlevelse

Solveig Fiske understreker hvor takknemlig hun er for de kvinnene som har stått fram og fortalt sine historier.

– Jeg har selv en lang historie med dette fra studietida på 1970-tallet og som biskop der jeg selv har lagt til rette med skreddersøm for noen mannlige prester som har motsatt seg samarbeid med kvinner i prestetjeneste – deriblant sin biskop.

Om det skulle komme fram at det fortsatt er kvinner som blir utsatt for vanskeligheter vil vi med en gang arbeide videre med dette, understreker Fiske.

– Kanskje hadde vi trodd at det var mindre vanskelig enn det vi nå har oppdaget.

Fiske har også stor forståelse for etterspørselen etter en unnskyldning.

– I det vi gjør nå ligger det en understrekning av alvoret i sitasujon, og indirekte en beklagelse til de kvinnene som har vært og er utsatt for en slik praksis. Vi har en åpen, følsom og årvåken innlevelse i det som har kommet fram av historier, og solidaritet med de som har slike erfaringer.

---

Fakta:

---