Religion

Det blir en annerledes jul i norske kirker

Nå planlegger Kirke-Norge annerledes-julen 2020. – Vi vil stå overfor dilemmaer i prioriteringen – som ikke blir smertefrie, sier domprost Fred Henry Berg.

Alt tyder på at julemarkeringen i norske kirker blir koronapreget og forskjellig fra det et stort antall julegudstjeneste-gjester er vant til. Domprost Fred Henry Berg i Kristiansand sier at de i dag planlegger ut fra dagens regler og restriksjoner.

– Vi ønsker å gi et så rikt gudstjenestetilbud som vi klarer. Så mange som mulig skal få et tilbud, vi vet hvor mye det betyr for mange mennesker å markere jul i kirken. Slik situasjonen er nå vil noen av kirkene, som domkirken og Søm kirke, kunne ta i mot 200 mennesker – men det er vanskeligst i de små kirkene. Her må vi bruke fantasien, forteller Berg.

Koronarestriksjoner

Tidligere i år har de blant annet hatt drive-in gudstjenester.

– Det er én mulighet, særlig hvis restriksjonene strammes inn igjen, og den situasjonen må vi også ha i tankene.

Koronasituasjonen krever mer bemanning, både av kirkens ansatte og frivillige, forteller han.

I Kristiansand vurderer de løsninger med flere gudstjenester rundt julehøytiden.

– Men vi kan støte på utfordringer når vi skal dekke opp et stort antall skole- og barnehagegudstjenester. Det blir ikke lett å kutte og prioritere i dette tilbudet, men det er et tenkelig dilemma.

I Vågsbygd står julegudstjenestetradisjonen sterkt hos videregående-elevene, med smekkfull kirke.

– Det er usikkert om vi klarer å opprettholde det tilbudet de er vant til, men vi vil gjøre så godt vi kan, sier domprosten.

Har bredskapen på plass

I Bergen domkirke får de plass til 190 mennesker – på koronavis. Domprost Gudmund Waaler forteller at de foreløpig planlegger ut fra dagens situasjon, men at de har beredskapsplaner for de verst tenkelige scenarioene.

– Vi må ha en agenda klar for enda strammere restriksjoner – og i verste fall full nedstengning. Det blir tilbake til start og julegudstjenestetilbud på nett. Vi må jo forvalte sakrament på best mulig vis, uansett. Strømmetilbudet kan fort bli operativt, og vi vil også vurdere utegudstjenester, slik vi hadde i vår, forteller domprosten.

– Vi kan forkynne på nett, det måtte vi forholde oss til i vår. Den største utfordringen vil bli å klare å opprette et fullverdig tilbud for de som oppholder seg på institusjoner, som sykehjem. I en forverret situasjon er det risiko for at de igjen vil stenge helt ned, sier han.

Besøkende i Oslo Domkirke må føre opp navn og nummer på sitteplass for å gjøre smittesporingen enklere.

Besøkende i Oslo Domkirke må føre opp navn og nummer på sitteplass for å gjøre smittesporingen enklere. Foto: Tuva Skare

Arbeidsbyrde
Hvis dagens situasjon vedvarer, vil de vurdere å øke antallet gudstjenester, særlig i de mindre kirkene.

– Men vi må også tenke på frivillige og ansatte som skal utføre jobben. Koronasituasjonen dobler arbeidsbyrden, særlig i form av vasking mellom gudstjenestene, sier han.

Waaler understreker viktigheten av å ha realistiske planer.

– De skal gjennomføres uten at det tynger for mye. Vi må være forberedt på en viss tretthet blant de som nå har hatt en økt byrde over tid. Og vi som før har gått på talerstolen litt halvsnufsete, kan ikke gjøre det nå. I år kan vi ikke hoste fra talerstolen, sier domprosten.

I Bergen vurderer de også påmelding til julegudstjenestene.

– Men det gir oss en problemstilling med kollisjoner mellom de påmeldte og de som møter opp uten påmelding, sier Waaler.

FAULUS KORKUNC, krikevakt i Oslo Domkirke, måler opp en meters avstand ifb. med smittevern.

En meter avstand er viktig. Foto: Tuva Skare 

Julehøytid

I Oslo domkirke har de i dag nummerert setene og gjort nøyaktige oppmålinger, slik at det er minst en meters avstand mellom hver besøkende.

– Slik vi nå har gjort det, er det gjennomførbart med 200 inne til gudstjeneste, sier ledende domkirkeprest Elisabeth Thorsen.

Opplegget med registrerte plasser, smittevask og innhenting av telefonnummer ved alle gudstjenester og konserter, stiller også store krav til vakter og verter, fortsetter hun.

– Men vi vil gjøre alt vi kan for å få det til.

Strømming
Når det nå nærmer seg advent og jul, legges det ressurser i å finne måter å åpne kirken på som ivaretar smittesituasjonen i hovedstaden. De vil gjerne fortsette å lage strømmede sendinger, men da budsjettet ble lagt i fjor, var utgifter til strømming ikke lagt inn.

– Da visste vi jo ikke at det var dette som kunne bli den eneste måten å nå folk på. Skal vi klare å lage strømmede sendinger gjennom advent og jul, trenger vi økonomisk drahjelp.

Uansett vil de ha et ansvarlig og tilpasset tilbud, understreker hun.

– Slik at kirkegjengerne får noe som er minst mulig annerledes enn det de er vant til. Å øke antall gudstjenester er også sårbart i koronatiden. Vi må ta høyde for at ansatte og frivillige kan havne i karantene, sier hun.

ELISABETH THORSEN, fotografert til sak om nye smittevern i Oslo Domkirke.

Elisabeth Thorsen i Oslo Domkirke. Foto: Tuva Skare

Julemiddag
Domkirken i Oslo har gjennom flere tiår hatt åpne julemiddager i Krypten. Dette har de fått til sammen med Kirkens Bymisjon. På det meste har 500 mennesker vært innom og fått seg et måltid og noen julesanger på julekvelden.

– Dette er et tilbud som betyr mye for oss å opprettholde. Vi vil derfor forsøke å finne gode alternativer til måten vi har gjort dette på tidligere. Er du ensom fra før, er julen ekstra vanskelig, og korona har nok gjort livet hakket for tøft for mange. Vi vil samarbeide med Kirkens Bymisjon for å se hvilke muligheter som er gjennomførbare for akkurat denne middagen, forteller Thorsen.

LES OGSÅ: 

• – Tiltakene hjelper ikke de fattigste

• – Fattigdom bekjempes ikke av enkelttiltak

• Fattige barn tynges av skam

Lars O. Flydal

Lars O. Flydal

Lars O. Flydal har i mange år vært journalist og fotograf i Vårt Land, og har dekket både kultur- og kirkeliv.

Vårt Land anbefaler

Mer fra: Religion