Religion

Humanistisk Ungdom er kritiske til at regjeringen gir de mer penger

Regjeringen øker pengestøtten til Humanistisk Ungdom (HU) og andre livssynsorganisasjoner. HU frykter økningen skjuler et problem som kun vil vokse seg større.

Når et nytt statsbudsjett blir lagt fram, får sittende regjering vanligvis kritikk for å ikke bevilge nok penger til enkelte deler av samfunnet. Dette blir nå snudd rundt på av Humanistisk Ungdom (HU), som ser på sin økte pengestøtte med bekymring. HU får støtte via Human-etisk Forbund, og deres 98.000 medlemmer.

De mener dagens støtteordning til tros- og livssynsorganisasjoner legger opp til en potensielt voldsomt eksponentiell pengeøkning, og mener dette vises i pengeøkningen de har fått fra i fjor til i år. Dagens støtteordning fungerer slik at Den norske kirke (DNK) mottar statsstøtten og fordeler den på sine medlemmer, og det blir medlemssummen andre tros- og livssynsorganisasjoner mottar.

Så når Den norske kirke i statsbudsjettet for 2021 nå mottar 2,3 milliarder kroner i rammetilskudd, som utgjør en økning på 59 millioner kroner, blir det en ekstra stor økning for HU, som har rundt 800 medlemmer mot DNKs over 3 og en halv millioner medlemmer.

– Dagens ordning treffer en situasjon hvor kirken får færre og færre medlemmer og mange andre tros- og livssynsorganisasjoner får flere, og da skapes det en eksponentiell vekst i støtte hos oss andre, forklarer Øistein Sommerfeldt Lysne, leder i HU.

– Hvordan ser økningen deres ut i år?

– Det nye statsbudsjettet gir oss en økning på omtrent 13 prosent. Det er fint for oss, men ikke for alle andre som må venne seg til en koronaøkonomi som er stram, sier Lysne.

LES OGSÅ: Kirkerådet er fornøyd med statsbudsjettet

Lurer på hvorfor ikke Ropstad tok tak i ordningen

Lysne var av de som håpet dagens støtteordning skulle bli forandret i Stortingets arbeid med en ny tros- og livssynslov. Den nye loven er vedtatt og trer i kraft etter nyttår, men inneholder ingen store forandringer til hvor mye penger per medlem en organisasjon mottar.

– Det var meningen at innretningen for støttefordelingen skulle løses med den nye livssynsloven. Men det turte ikke Ropstad og regjeringen å gjøre noe med. Aspektet med at alle får det samme, men at kirken ikke må ta konsekvensene av å miste medlemmer, rørte de ikke, sier HU-lederen.

Han er redd den eksponentielle veksten har potensial til å bli skyhøy innen 5 til 10 år.

– Statsbudsjettene for de siste fem, seks årene, viser en økning på to og en halv prosent i snitt for alle andre livssynsorganisasjoner hvert år. Fortsetter vi å følge denne trenden, kan denne ordningen blir tre ganger så dyr om bare tre år og ti ganger så dyr om ti år.

– Burde ikke dette bare være en gladnyhet for dere?

– Vi takker og bukker vi, men hvis ingenting til å bli endret, kommer vi til å ta imot enorme summer, og da blir det mindre penger til andre gode formål, sier Lysne.

Reagerer i lys av pandemien

Lysne reagerer på at HU skal få en så stor støtteøkning spesielt med tanke på at dette er det første statsbudsjettet som har blitt lagt frem etter koronapandemien begynte.

– Støtten vår fortsetter å øke, og i år sliter økonomien på grunn av koronapandemien. Om det kommer en ny krise om ti år, har man plutselig bundet opp masse penger. Da blir det veldig vanskelig for politikerne.

– Er kritikken deres mer en solidarisk handling?

– Det er nok heller noe prinsipielt. Når ordningen er slik den er, kan ikke Stortinget kutte midler uten videre og si at kirken også får mye mindre penger. De er nødt til å lage en ordning hvor det er en fast sum, også for kirken, slik at totalsummen blir omtrent den samme hvert år. Da ender man ikke opp med en situasjon hvor støtten vokser uten at politikerne har mulighet til å styre det, sier Lysne.

Vurderte ulike modeller

Statssekretær Erik Lunde i Barne- og familiedepartementet, sier at det er viktig med en aktivt støttende tros- og livssynspolitikk.

– Dette er med på å bevare trosfriheten og skape gode vilkår for tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke, sier Lunde.

Han forteller at ulike modeller for finansiering av Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn ble vurdert i arbeidet med ny trossamfunnslov.

– Da vedtok Stortinget at gjeldene ordninger, med noen justeringer, skulle videreføres. Disse er i samsvar med Grunnloven, avslutter statssekretæren.

LES OGSÅ:

---

Tros- og livssynsloven

  • Den nye trossamfunnsloven trer i kraft 1. januar 2021
  • Loven vil forenkle støtteordningen til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke, og staten tar da over de kommunale utbetalingene til samfunnene.
  • Støtten Den norske kirke får per medlem skal være utgangspunkt for støtten andre tros- og livssynssamfunn får.

---

Les mer om mer disse temaene:

Per Åsmund Reymert

Per Åsmund Reymert

Per Åsmund Reymert er journalist i religionsavdelingen til Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion