ADVOKAT:

– Preses har loven på sin side

Preses kan med loven i hånd nekte prester reservere seg fra samarbeid med kvinnelige prester, sier arbeidsrettadvokat.

– Den norske kirkes oppfatninger om at ansatte ikke kan reservere seg mot å arbeide med kvinnelige prester er lovlig og i tråd med Norges internasjonale forpliktelser, sier advokat Jan-Erik Sverre, partner i advokatfirmaet Kvale.

Mandag forrige uke skrev Olav Fykse Tveit i et debattinnlegg i Vårt Land at mannlige prester i Den norske kirke (DNK) ikke har noen rett til å reservere seg mot å samarbeide med kvinnelige prester. Innlegget er et av mange i debatten som oppsto etter at Sogndalspresten Mikael Bruun utalte i Vårt Land at han er overbevist om at prestetjenesten er forbeholdt menn.

«Som ung prest må jeg innrømme at jeg blir litt nervøs. Når vil jeg miste jobben?», skrev Bruun.

Skal vi tro Sverre er bekymringen berettiget. For i dette tilfellet har DNK loven i sin hånd.

Indirekte diskriminering

Basert på praksis fra både internasjonale og nasjonale domstoler, vil Bruuns teologiske overbevisning anses som et vernet uttrykk for religion, og derfor være beskyttet av Den europeiske menneskerettighetskonvensjon, forklarer Sverre. Videre sier han at dersom arbeidsgiver pålegger ansatte i DNK å ikke handle i tråd med sin overbevisning vil dette være en forskjellsbehandling av Bruun og andre som måtte ha samme syn, kontra de som ikke deler samme oppfatning om kvinnelige prester.

– Det neste temaet er om det er snakk om en direkte eller indirekte form for diskriminering, sier Sverre.

Slik han tolker saken er det en indirekte form for diskriminering:

– Reglen om at man ikke kan reservere seg gjelder nemlig for alle, men den får ulikt utslag gjennom at den kun rammer Bruun og prester med tilsvarende syn som ham.

Tre unntak for forskjellsbehandling

Når du står overfor indirekte diskriminering basert på religion følger det av likestillings- og diskrimineringsloven § 9 at tre vilkår må være oppfylt for at forskjellsbehandlingen likevel skal være tillatt, ifølge Sverre:

Hvorvidt forskjellsbehandlingen har et saklig formål.

Er den nødvendig.

Er den forholdsmessig.

I denne saken er det to forhold som veies opp mot hverandre: Den ene siden er religionsfriheten. Den andre siden er hensynet til ikke å diskriminere på bakgrunn av kjønn. Etter sikker praksis fra Den europeiske menneskerettighetsdomstol (EMD) skal det mye til for å konstatere brudd der to menneskerettighetsbestemmelser kommer i konflikt med hverandre, som her.

– Det som er begrunnelsen for DNKs syn på spørsmålet om reservasjonsrett er hensynet til kvinners rettigheter i arbeidslivet. Dette utgjør etter mitt syn ikke bare en klart saklig begrunnelse, men er også en nødvendighet, sier Sverre.

Kan risikere praktiseringsnekt

Advokaten viser til at diskriminering av kjønn er en praktisk konsekvens av handlingene til Bruun. Eksempelvis kan en lokal arbeidsgiver velge å ansette en mann fremfor en kvinne for å unngå de problemstillingene Bruuns teologiske syn i praksis vil representere.

– Det kan hindre kvinnelige prester i å bli ansatt lokalt der andre praktiserende mannlige prester har samme oppfatning som Bruun.

Sverre legger til at det også kan få den praktiske konsekvensen at kvinner vegrer seg for å søke jobb der mannlige prester har slike holdninger.

– For å forhindre dette vil det være nødvendig å diskriminere Bruun, og nekte ham å praktisere sin overbevisning så lenge han har sitt ansettelsesforhold i DNK.

Konservatisme har måttet vike ved konflikt

Det siste vilkåret som må vurderes er hvorvidt det er forholdsmessig å diskriminere Bruun. Dette gjøres ved å veie konsekvensene for ham opp mot hensynene man ivaretar ved å diskriminere kvinners rettigheter.

Sverre viser til en «tydelig» uttalelse fra diskrimineringsnemnda i 2018 fra en tidligere konflikt ved Ekeberg skole.

– Der uttalte flertallet i nemnda at «dersom en skulle tillegge konservativ praksis innenfor en religion avgjørende vekt, ville dette også kunne være uheldig for en ønsket samfunnsutvikling». Flertallet påpekte videre at årsaken til at likestilling mellom kjønnene som ideal står såpass sterkt i Norge, blant annet er at konservatisme har måttet vike ved konflikt, sier Sverre.

Ville blitt godtatt

Likevel er det vanskelig å gi et helt klart svar på hvilke konsekvenser en slik konflikt kan få for arbeidstaker, ifølge Sverre. Han sier det er mulig å se for seg handlingsalternativer der prester med slike holdninger omplasseres til en annen type stilling hvor utfordringene Bruuns overbevisning representerer, ikke gjør noen forskjell.

– Men jeg er tilbøyelig til å mene at det nok ville blitt godtatt dersom slike synspunkter får en arbeidsrettslig konsekvens, på bakgrunn av at vilkårene saklighet, nødvendighet, og forholdsmessighet er oppfylt, sier Sverre.

LES FLERE SAKER I DEBATTEN OM KVINNERS PRESTETJENESTE:

Mikael Bruun: – Jeg har aldri tatt til orde for en omkamp om hvorvidt kvinner skal få være prester

«Det vi er vitne til i dag i kvinneprestdebatten, er både sårende og hårreisende for mange»

Domprost Stig Lægdene: «Den norske kirke legitimerer kvinnediskriminering»

---

Kvinneprestdebatten

  • I august i år skrev domprost i Tromsø Stig Lægdene et innlegg i Vårt Land der han påstod at Den norske kirke legitimerte kvinnediskriminering.
  • Noen dager senere skrev sokneprest i Sogndal Mikael Bruun et svar til Lægdene der han understrekte at han var imot kvinners prestetjeneste, men ikke imot kvinner generelt.
  • Bruuns innlegg førte til en voldsom debatt i flere nasjonale medier, og spørsmål om det finnes en form for reservasjonsrett i Den norske kirke, som gjør at man kan reservere seg mot å samarbeide med kvinner.
  • I et innlegg i Vårt Land forrige uke avkreftet preses i Bispemøtet Olav Fykse Tveit at en slik reservasjonsrett finnes.

---

Mattis C. O. Vaaland

Vårt Land anbefaler

Mer fra: Religion