Minoritetsansatte kvier seg for å bruke religiøs kompetanse på jobb

Det kommer fram i en fersk forskningsrapport fra VID vitenskapelige høgskole.

På et sykehjem i Oslo fikk minoritetsansatte beskjed om at «her er det norsk kultur som gjelder» da de møtte opp på introduksjonskurs. På andre sykehjem var det lite oppmerksomhet om de religiøse behovene til beboere med minoritetsbakgrunn, og dermed også om de ansattes kompetanse.

– Dersom man ønsker at ansatte med minoritetsbakgrunn skal dele av sin religiøse kompetanse, er det en viktig lederoppgave å signalisere at denne kunnskapen er relevant og velkommen på sykehjemmet, sier Tone Lindheim, høgskolelektor ved fakultet for teologi, diakoni og ledelsesfag ved VID vitenskapelige høgskole i Oslo.

I forbindelse med sitt doktorgradsarbeid om kulturelt mangfold og inkludering i arbeidslivet, har hun gjennomført en studie der hun i 200 timer observerte til sammen seks avdelinger på tre sykehjem i Oslo. Etterpå dybdeintervjuet hun 27 ledere og ansatte. Dette danner grunnlaget for en nylig publisert artikkel med følgende funn: Minoritetsansatte har en religiøs og kulturell kompetanse som er verdifull og relevant for jobben, men den blir ikke utnyttet godt nok.

– Det varierte litt mellom ulike sykehjem, men særlig på to av sykehjemmene jeg var på opplevde jeg at det var lite eksplisitt oppmerksomhet rundt minoritetsansattes religiøse og kulturelle kompetanse, forteller Lindheim.

En tilleggsbelastning

Befolkningsutviklingen i Norge vil i tiden framover bli preget av flere og eldre innvandrere. I 2060 vil hver fjerde innvandrer i Norge være 70 år eller mer, kunne Statistisk Sentralbyrå (SSB) melde tidligere denne måneden.

– I 2060 vil innvandrere ikke bare arbeide i helse-, pleie- og omsorgssektoren, men også selv være brukere av disse tjenestene, uttalte seniorforsker Astri Syse, som leder SSBs arbeid med undersøkelsen, til NTB.

Denne gruppen brukere har på lik linje med andre brukere rett til å bevare sine religiøse levesett og tradisjoner, påpeker VID-forsker Tone Lindheim. For å ivareta beboernes rettigheter kan altså ansatte med beina plantet i islam, buddhismen eller andre minoritetsreligioner være en viktig ressurs.

– Noen har kjennskap til forhold innenfor sine religiøse tradisjoner som de kan dele med kollegaer, slik at de sammen kan bli bedre i stand til å tilby likeverdige tjenester. Flere av dem ble også gode samtalepartnere for beboere med minoritetsbakgrunn. De kunne snakke med dem om religiøse høytider og religiøs praksis, sier Lindheim.

I studien hennes går det imidlertid fram at en del minoritetsansatte kvier seg for å bruke sin religiøse erfaring på jobb.

– Særlig muslimske ansatte var opptatt av å si at de ikke blandet jobb og religion. Det mente de selv var uprofesjonelt. De var også opptatt av ikke å gjøre noe galt, sier hun.

Å være en minoritet på arbeidsplassen kan også oppleves som en tilleggsbelastning. For å bli mest mulig lik majoriteten unngikk de derfor å snakke om egen religion.

Lite drahjelp

Lindheim oppdaget også tilfeller der minoritetsansattes religiøse kompetanse ble benyttet, men det skyldes først og fremst den enkelte ansattes eget initiativ.

– En filippinsk sykepleier med kristen bakgrunn uttrykte takknemlighet for at hun hadde muslimske kollegaer som hun kunne spørre til råds om beboeres religiøse behov. Fordi hun hadde guts og selv tok initiativ til å oppsøke kollegaen sin, fikk hun svar på det hun lurte på. Men fra systemet fikk hun ikke mye drahjelp.

Lindheim mener ledelsen ved sykehjem bevisst eller ubevisst ofte signaliserer at minoritetsansattes religiøse kompetanse ikke er relevant.

– Jeg deltok selv på et introduksjonskurs for nye ansatte der 80 prosent av deltakerne hadde minoritetsbakgrunn. Der fikk deltakerne beskjed om at «på dette sykehjemmet er det norsk kultur som gjelder».

---

Fakta:

---