Religion

Biskop kritisk til urnevegger

I over 20 år har gravlegging i urnevegger vært forbudt i Norge. Nå vil regjeringen åpne opp for gravferdsformen på ny. Det kan være teologisk problematisk, mener biskop.

– I utgangspunktet synes jeg ikke dette er noen god idé, sier Halvor Nordhaug.

Den norske kirkes biskop i Bjørgvin er skeptisk til et forslag til endring i gravferdsloven, som Barne- og familiedepartementet la fram i statsråd på fredag forrige uke. I lovforslaget åpner departementet opp for gravlegging i urnevegger, også kalt kolumbarier.

Et kolumbarium er en vegg eller et byggverk med nisjer hvor askeurnen blir lukket eller murt inn, ofte i mange etasjer. Navn og data på den avdøde står normalt utenpå nisjen, ifølge departementet.

Hensikten med å tillate denne gravferdsformen «er at gravplasslovgivningen skal legge til rette for flere alternativer i møte med et mer mangfoldig samfunn og i møte med en ventet økning i antall dødsfall de neste tiårene», heter det i proposisjonen.

Forslaget er en oppfølging av utredningen «Lik og likskap» fra 2014, som den gang var gjennom en bred høringsrunde med svar fra 249 høringsinstanser. Å åpne opp for urnevegger, som siden 1997 har vært forbudt i Norge, var én av svært mange saker som ble belyst.

Asken brytes ikke ned

Det store flertallet av høringssvarene inneholdt ingen merknader til forslaget om å tillate bruk av urnevegg. Flere kirkelige fellesråd mente imidlertid at bruk av kolumbarium kan være i strid med religiøs lære eller grunnleggende gravferdsprinsipper. For eksempel stilte Nesodden Kirkelige Fellesråd spørsmål ved «om denne gravskikken ikke representerer et brudd med en luthersk forståelse av gravferden». Årsaken er at asken «ikke umiddelbart føres tilbake til jorden og naturens kretsløp» når den plasseres i nisjen.

Biskop Halvor Nordhaug mener spørsmålet er betimelig, og mener selv at gravskikken kan by på teologiske utfordringer.

– Det kristne menneskesynet innebærer en dobbelthet. På den ene siden er vi skapt i Guds bilde. På den andre siden tilhører mennesket jorden og er en del av økosystemet, sier han, og viser til 1. Mosebok kapittel 2 om hvordan Gud danner Adam: «Da formet Herren Gud mennesket av støv fra jorden».

Denne tankegangen kommer også tydelig fram i kirkelige begravelser. «Av jord er du kommet, til jord skal du bli, av jord skal du igjen oppstå», sier presten ved jordpåkastelsen.

– At mennesket er en bit av økosystemet er ikke bare en bibelsk tanke, men en kjensgjerning, og en viktig tanke å holde oppe, sier Nordhaug.

Trondheim 27.03.2019
Kirkemøte i Trondheim 2019. Gudstjeneste i Nidarosdomen etterfulgt av åpning av kirkemøtet på Scandic Nidelven. Halvor Nordhaug, biskop Bjørgvin.
FOTO: JOAKIM S. ENGER
Halvor Nordhaug er biskop i Bjørgvin

Ingen kategorisk avvisning

Også rent sjelesørgerisk kan urnevegg som gravferdsform være problematisk, mener biskopen.

– Den døde går i oppløsning og blir borte når man senker vedkommende i jorden, enten det er i en kiste eller urne. I et kolumbarium er asken der fortsatt, slik at den avdødes nærvær blir mye mer konkret. Det kan være naturlig innen religiøse tradisjoner med fedredyrkelse, hvor man tror at de døde fortsatt er hos oss. I vår tradisjon, der kisten eller urnen legges i jorda, blir avskjeden tydeligere, og det kan være til hjelp i sorgprosessen. Dermed kan praksisen med kolumbarium være uheldig.

Nordhaug vil likevel ikke avvise gravskikken kategorisk.

– For eksempel er denne gravskikken vanlig i Italia, noe som må bety at Den katolske kirke ikke har noe vesentlig i mot den. Både kong Haakon og kong Olav ligger sammen med sine koner i steinkister som ikke går i oppløsning på Akershus slott. Det har vi vel ikke tenkt er så galt. Å si at det bare er én kristen løsning på dette, er det derfor ikke dekning for.

Kolumbarium i bruk

I Sør-Hålogaland bispedømme har de siden 1958 hatt et kolumbarium i bruk i Fredskapellet på Narvik gravlund. Den inneholder 129 urner. Til tross for dagens restriksjoner i loven, ble den siste gravsatt her i september i fjor, ifølge en artikkel fra fagbladet Gravplassen i fjor. Fordi urneveggen var i bruk da gravskikken ble ulovlig, måtte de søke departementet om dispensasjon for å fortsette driften – og fikk tillatelse, opplyser kirketjener i Fredskapellet til Vårt Land.

Biskop i Sør-Hålogaland Ann-Helen Fjeldstad Jusnes påpeker at bruk av kolumbarium reiser mange praktiske og forvaltningsmessige spørsmål.

– Teologisk er det et sterkt poeng at når den døde begraves i jord, går kroppen tilbake til jorda. Det setter fokus på skillet mellom død og levende på en veldig tydelig måte, og det understreker sammenhengen mennesket står i med hele naturen: Vi blir alle igjen til natur.

Trondheim 28.03.2019
Kirkemøte i Trondheim 2019. Her fra torsdagen. Ann-Helen Jusnes.
FOTO: JOAKIM S. ENGER
Biskop i Sør-Hålogaland Ann-Helen Fjeldstad Jusnes

– Dette er vår teologiske tradisjon, men det finnes altså flere andre kristne tradisjoner rundt dette, og i et flerkulturelt samfunn må gravferdsloven møte flere behov. Det er derfor viktig å holde frem de gode, teologiske motiver for å begrave våre døde slik at de blir til jord igjen, men ikke utelate muligheten for andre måter, sier hun.

Ifølge lovforslaget kan urnevegg benyttes som gravferdsform uten at det er begrunnet i en tro eller livssyn. Gravplassmyndighetene vil heller ikke ha plikt til å etablere urnevegg. I stedet vil det være opp til den lokale myndighet om de vil tilby dette. Departementet påpeker at urnevegg kan virke plassbesparende på gravplassen.

LES MER:

Preses fraråder å koronautsette gravferd

Gjør de døde om til diamanter

Prest reagerer på strippet gravferdsliturgi i koronakrisen

---

Kolumbarium

  • Kolumbarium er en type gravanlegg, bestemt for askeurner.
  • De kjennes nesten bare fra Romerriket og stammer vesentlig fra den første keisertid (31 f.Kr. til 54 e.Kr.), men også fra noe senere tid.
  • De største kolumbariene kunne romme tusentalls urner. Et slikt kolumbarium, oppført av Marcella, Augustus' søsterdatter, er gjenfunnet utenfor Roma ved Via Appia.
  • I vår tid har kolumbarium fått fornyet betydning, da kremasjon har blitt vanlig. I Norge har gravskikken vært forbudt siden 1997.
  • Kilde: snl.no m.fl.

---

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Religion