– Når høye seertall, nye følgere og antall likes blir den nye målestokken, kan det bli fristende å lage saker som har nyhetsverdi eller er underholdende, sier førsteamanuensis Elisabeth Tveito Johnsen på Det teologiske fakultet (TF) ved Universitetet i Oslo.
Under koronakrisen har Den norske kirke opplevd himmelhøye brukertall på sine digitale tjenester. Bare påskedagene har i underkant av en halv million sett minst ett innlegg på kirkens nasjonale Facebook-side, ifølge tall fra Kirkerådet. Den samme siden har fått 2000 nye følgere i påsken, i tillegg til de omtrent 5000 nye som kom på i de to ukene før.
Fra 13. mars til 12. april hadde videoene på Den norske kirkes Facebook-side 2.045.346 registrerte avspillinger, og ble sett på i til sammen 1.723.707 minutter.
Økt digitalt tilbud
– Tallene er skyhøye sammenliknet med hva vi har sett tidligere, og det gjelder på hele bredden av det vi legger ut, sier Ingeborg Dybvig, kommunikasjonsdirektør i Kirkerådet.
Den store tilstrømningen forklarer hun med de samme mekanismene som kom til uttrykk etter 22. juli-terroren.
– Når det er urolige tider, erfarer vi at folk søker til kirken. Nå som alle kirkene er stengt, oppsøker de i stedet kirken digitalt.
Men også etter koronakrisen kan flere komme til å oppsøke digitale kirkerom, tror hun. For kirken vil pandemien trolig resultere i et økt digitalt tilbud.
– Jeg tror at koronakrisen endrer både verden og kirken, i den forstand at mange har erfart at det finnes andre måter å jobbe på. I Kirkerådet skal vi ha en grundig evaluering for å lære hva som har vært bra og hva som ikke har vært fullt så bra denne perioden, men det er opplagt at vi kommer til å fortsette med noe av det når hverdagen kommer, sier Dybvig.
Blir mer underholdende
At kirken kommer til å forbli mer digital når smittefaren er over, tror også førsteamanuensis Elisabeth Tveito Johnsen. Med koronakrisen får flere kirkeansatte erfaring med å lage innhold til nett. For brukerne kan pandemien føre til at det blir alminnelig å oppsøke kirken digitalt. Men det er ikke gitt at form og innhold forblir det samme etter krisen.
– Det blir spennende å se hva som skjer når den første akuttfasen er over og tilbudet blir mer permanent. Hovedfunn fra forskning om mediatisering av religion, viser at religioner tar opp i seg medielogikken når de formidles digitalt, sier Johnsen.
Det innebærer en endring av både uttrykket og innholdet i religionene.
– Studier av pinsekirker globalt viser at mediatiseringen endrer innholdet. Man tar bort elementer som ikke passer inn i en åpen medievirkelighet. Heller enn å bare argumentere med Bibelen, fremhever pastorene at deres budskap er i overensstemmelse med sekulære verdier.
Mindre synd, mer håp
Det samme kan skje med Den norske kirkes nettsatsing, tror Johnsen.
– Hvordan vil for eksempel domssøndag se ut i digital form? Det er en søndag som mange prester kvier seg for allerede uten å være på nett. Tanken på at man digitalt når enda flere seere, som kommer med mange forskjellige utgangspunkt, vil trolig gjøre noe med hva man velger å trekke fram og hvordan man fortolker det.
– På hvilken måte da?
– Jeg tror vi vil få enda mindre av det som oppleves som konfronterende og upassende inn i en sekulær offentlighet, det vil si mindre synd, død og omvendelse – og mer håp og tro. Rett og slett mer liberale verdier.
Johnsen har naturlig nok ikke rukket å gjøre en systematisk studie av de digitale tjenestene til Den norske kirke under koronakrisen de seneste ukene, men etter å ha observert flere strømmede gudstjenester palmesøndag, sitter hun igjen med følgende inntrykk av tilbudet til nå:
– Det kan se ut som at Dnk i stor grad viser gudstjenester som ligner mye på det de gjør når de ikke er digitale. Også andaktene har en tradisjonell form og innhold. De tar i mindre grad i bruk formatets mer interaktive muligheter, sier hun.
LES MER:
• Alf Gjøsund: Nå har kirken sin mulighet. Dette avgjør om kirken vokser på krisen
• Den norske kirke samler folk på nettet - strømmer andakter direkte på Facebook
---
Fakta:
---
