Parlamentarikerstøtte til trosfrihet vokser

– Baronessen kan dessverre ikke være med på intervjuet. Hun har fått en rolle i Boris Johnsons regjering og den har medieretningslinjer, unnskylder Abid Raja.

Venstre-politikeren tar imot Vårt Land i Helsingforskomiteens lokaler i Oslo sentrum. Det er pause i styremøtet i nettverket med det rare navnet, IPPFORB – The International Panel of Parliamentarians for Freedom of Religion or Belief.

Til stede er tre av de fem grunnleggerne: baronesse Elizabeth Berridge, Raja selv og senator David Anderson fra Canada. De skal evaluere året som har gått og legge planer for det nye.

Har vokst med rakettfart

På fem år har nettverket vokst fra fem til over 300 folkevalgte fra nasjonalforsamlinger i over 90 land.

– Nå har vi musklene vi trenger for at initiativene våre virkelig skal monne. For eksempel når vi sender brev for å støtte en samvittighetsfange, sier Raja.

Også støtten fra regjeringen har vokst, fra én til fem millioner

– Den norske regjeringen har vært veldig støttende, sier senator Anderson.

Regjeringen satser stort på å fremme tros- og livssynsfrihet i utlandet. Støtten til formålet ble åttedoblet fra 10 til 80 millioner mellom 2013 og 2018.

David Anderson: – Unikt nettverk

– Nettverket er unikt. Vi har som folkevalgte en mulighet til å påvirke kollegaene våre som andre ikke har, sier Anderson.

Målet er at folkevalgte skal forplikte seg til å fremme og beskytte tros- og livssynsfrihet, forbedre lovverk og være talspersoner i hjemlandet. I 2019 har nettverket blant annet arrangert et intensivseminar for folkevalgte fra hele verden i samarbeid med Universitetet i Oxford, et tiltak som videreføres i 2020.

– I Vesten glemmer vi at mange folkevalgte ikke har full forståelse for hvordan menneskerettighetene fungerer som helhet. På seminaret lærte foredragsholdere fra universitetet, erfarne folkevalgte og medierepresentanter dem det. Noen av deltakerne har allerede blitt fantastiske talspersoner i hjemlandet, sier Raja.

David Anderson understreker at de oppfordrer folkevalgte som vil engasjere seg i hjemlandet til å være uavhengige.

– Vi dikterer ikke hvordan folk skal gjøre det. Vi oppfordrer dem til selv å tenke over hvordan. Vi står ved deres side, oppmuntrer dem og gir dem trening, sier senatoren.

Abid Raja viser til at mange politikere risikerer livet ved å promotere tros- og livssynsfrihet for alle.

– De sier at de ikke føler seg så alene når de vet at folkevalgte i andre deler av verden vil tale deres sak hvis de havner i problemer, sier han.

Raja: Relevant for Norges ønske om plass i FNs sikkerhetsråd

– Hvorfor valgte dere akkurat tros- og livssynsfrihet blant alle menneskerettighetene man kjemper for?

– Da jeg startet å engasjere meg i 2010, var det vanskelig å finne noen som jobbet for rettigheten. Det sekulære Vesten har en tendens til å overse tro som en faktor i politiske avgjørelser i resten av verden. Temaet har vokst og vil vokse i viktighet. Det er avgjørende at folk har denne mest grunnleggende friheten, svarer David Anderson.

Abid Raja mener Norge har mulighet til å «ta en global lederrolle» i arbeidet.

– Spesielt når vi søker et sete i FNs sikkerhetsråd. Forskning viser at det er en forbindelse mellom sikkerhetsspørsmål, konflikt og mangel på tros- og livssynsfrihet, sier han.

Advarte mot fallgruver ved trosfrihetssatsing

I senere år har derimot akademikere rettet kritisk søkelys mot slike påstander. De mener vestlige stater i økende grad har betont religion som forklaring på konflikter og promotering av trosfrihet som løsning – og at det fort kan gi feil diagnose og medisin.

I fjor skrev Vårt Land om norske forskere som derfor advarte mot fallgruver ved regjeringens satsing på trosfrihet. De fryktet at den kan gå på bekostning av andre rettigheter. Og i deler av verden er trosfrihet et så betent begrep at vestlig promotering av rettigheten snarere kan øke konfliktnivået, hevdet de.

– Er dere bevisst den akademiske debatten om dette i arbeidet deres?

– Vi vet at vi fra Vesten må være varsomme. Men vi er en religiøst mangfoldig gruppe og det varierer hvilke religioner som undertrykker andre. Vi driver ikke «naming and shaming» av én religiøs gruppe, svarer Raja.

Helsingforskomiteen: Handler ikke bare om religion

Liv Hernæss Kvanvig fra Helsingforskomiteen, som koordinerer nettverkets arbeid, griper ordet:

– Vi følger de debattene. De er veldig viktige. Vi er forsiktige med å se konflikter bare med religiøse briller. Vi jobber med tros- og livssynsfrihet i sammenheng med det bredere menneskerettighetsregimet og opplever hele tiden at arbeidet vårt berører andre rettigheter, sier hun.

For å bli del av nettverket må man gi sin fulle tilslutning til artikkel 18 i FNs menneskerettskonvensjon. Den handler ikke bare om religion, understreker Kvanvig.

– Ordlyden er «tanke-, samvittighets og religionsfrihet». Den er viktig for alle. Den beskytter også pasifister, humanister og ateister, sier hun.

Der disse frihetene praktiseres, så ser man positive gevinster for samfunnet, mener David Anderson.

– Det kan være slike saker som landets økonomi eller kvinners rettigheter. Er rettigheten derimot fraværende, lever innbyggerne trolig med mange andre begrensninger også. Dessverre ser det ut til – tallene kan diskuteres litt – at rundt tre firedeler av verdens befolkning lever med en alvorlig begrensning på denne friheten, sier senatoren.

Med en mindre spiss profil ville nettverkets arbeid blitt utvannet og miste all påvirkningskraft, mener han.

Vårt Land har tidligere skrevet om kritikk mot statistikk om tros- og livssynsfrihetens kår i verden.

Les mer om tros- og livssynsfrihet:

• Åpne Dører: Flere kristne blir forfulgt

• Her ble det ropt varsko om UDs satsing på trosfrihet

• Stefanusalliansen: «Kvinner verden over rammes av overgrep både på grunn av sitt kjønn og sin tro»

---

Nettverk

• The International Panel of Parliamentarians for Freedom of Religion or Belief (IPPFORB) ble formelt grunnlagt da over 20 folkevalgte signerte Oslo-erklæringen om tros- og livssynsfrihet i 2014. Fem år seinere har over 300 sluttet seg til den.
• Norge er en viktig økonomisk støttespiller, men også land som Tyskland, Storbritannia, Canada og USA har vært viktige. Angela Merkel talte på IPPFORBs konferanse i Berlin i 2016.
• De folkevalgte som slutter seg til nettverket danner gjerne en parlamentarikergruppe i sin nasjonalforsamling. Abid Raja (V) og, inntil nylig, Kjell Ingolf Ropstad (KrF), har som ledelse i stortingsgruppen for tros- og livssynsfrihet vært pådrivere for norsk støtte.
• Den norske Helsingforskomité er sekretariat for nettverket, en rolle de har overtatt fra den norske trosfrihetsorganisasjonen Stefanusalliansen.
• IPPFORB avsluttet året med å arrangere en stor konferanse i Singapore. Der underskrev 68 folkevalgte fra ulike land Singapore-erklæringen, som nettverket har utviklet med innspill fra eksperter og FNs spesialrapportør på feltet.

---