Religion

Klar melding fra nordiske kirker i Norge: Gi oss pengene tilbake eller møt oss i retten

De nordiske folkekirkene krever å få tilbakebetalt statsstøtte for tre år. De vil gå rettens vei dersom Barne- og familiedepartementet ikke gir etter for kravet.

– Det er Sivilombudsmannen som har anbefalt oss å gå til søksmål. Hadde ikke ombudet bedt oss om å gjøre dette, hadde vi ikke gjort det. Sivilombudsmannen mener altså at departementet tar feil, sier Per Anders Sandgren, kyrkoherde i Svenska kyrkan i Norge.

De nordiske (svenske, finske og islandske) folkekirkene varsler nå søksmål mot staten ved Barne- og familiedepartementet. Det går fram av et nylig sendt brev til departementet fra folkekirkenes advokat Knut Rognlien. I brevet krever de å få etterbetalt statstilskudd som de ikke fikk for årene 2017, 2018 og 2019.

Tidligere har folkekirkene, etter avtale med staten, fått lov til å bruke medlemsregistrene fra sine hjemland, slik at de kunne overføre medlemskap når en finne, islender eller svenske flyttet til Norge. Disse medlemmene fikk de så statsstøtte for.

Etter medlemsregistersaken i Oslo katolske bispedømme i 2015, vedtok imidlertid Kulturdepartementet at ordningen skulle endres. Siden 2016 har de nordiske folkekirkene i stedet vært nødt til å innhente et aktivt samtykke fra hvert enkelt innflyttet medlem for å motta statstøtte for dem.

Reduksjon i støtte

For kirkene har vedtaket ført til en betydelig reduksjon i statstøtte. Svenska Kyrkan i Norge fikk før 2016 tilskudd for 21.000 godkjente medlemmer.

– Da den gamle ordningen opphørt hadde vi plutselig ingen godkjente medlemmer, ifølge departementet. I år har vi fått godkjent støtte for 14.000 medlemmer, forteller Sandgren, som tidligere har fortalt at dette har hatt store konsekvenser for driften i den svenske kirken.

– Vi har blitt tvunget til å spare, og til å kutte ned på en del tjenester. Vi har heller ikke hatt penger til noen nye ansettelser, sa Sandgren til Vårt Land i fjor.

Folkekirkene har hele tiden vært uenige i vedtaket til Kulturdepartementet. De klaget derfor vedtaket inn for Sivilombudsmannen, som i fjor ga kirkene medhold: Dåp i Sverige, Finland og Island skal regnes som tilstrekkelig grunnlag for medlemskap også når medlemmene flytter til Norge.

Men Sivilombudsmannen sier også at kirkene fra og med 2019 må kontakte nyinnflyttede medlemmer for å spørre om de er tilskuddstellende medlemmer i andre kirkesamfunn fra før av. I praksis vil Sivilombudsmannens vedtak si at det anbefales at de nordiske folkekirkene får tilbakebetalt de midlene de ikke fikk i 2017 og 2018, skrev Vårt Land i november i fjor.

I januar i år ble det kjent at Kulturdepartementet ikke vil følge Sivilombudsmannens anmodning om å tilbakebetale statsstøtte til de nordiske folkekirkene.

Håper departementet ombestemmer seg

Sivilombudsmannen har anbefalt at folkekirkene tar ut søksmål for få avklart spørsmålene. I søksmålsvarselet fra de nordiske folkekirkene fremmes ikke et konkret beløp mot staten.

– Vi vet ikke hvor stort beløp staten skylder oss. Vi har ikke hatt anledning til å regne ut hvor mye vi skal ha, sier kyrkoherde Per Anders Sandgren, som håper at folkekirkene slipper å gå til rettslige skritt.

– Varselet er sendt ut i håp om at departementet skal ombestemme seg og si at de godtar Sivilombudsmannens uttalelse. Hvilke konsekvenser dette får, vet jeg ikke.

Advokat Knut Rognlien har bedt Barne- og familiedepartementet ta stilling til folkekirkenes krav innen 6. januar 2020.

LES MER:

– De nordiske folkekirkene bør tilbakebetales støtte

Fikk støtte tross fellesinnmelding

Norges Kristne Råd oppfordrer Ropstad til å rydde opp

---

Dette er saken

  • De svenske, islandske og finske folkekirkene har egne trossamfunn i Norge. Medlemslistene er i utgangspunktet basert på islandske, finske og svenske kirkemedlemmer som har flyttet til Norge.
  • I 2015 fikk kirkene utbetalt nesten 16 millioner kroner i statstøtte for omlag 33.000 medlemmer.
  • Den islandske kirken har 6.516 medlemmer, den finske 4.355 medlemmer og den svenske 22.000 medlemmer.
  • Fram til 2005 fikk de nordiske folkekirkene statsstøtte ut fra et eget beregningsgrunnlag. For eksempel: Svenska kyrkan i Norge fikk statsstøtte for en prosentandel av svensker bosatt i Norge. Prosent­satsen tilsvarte hvor stor del av Sveriges befolkning som var medlem i ­Svenska kyrkan.

---

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Mer fra: Religion