– Jeg håper de som utreder et forbud mot homoterapi tenker over konsekvensene det kan få. Jeg er redd slike som meg kan tenke: «Blir pastoren min kriminell hvis vi snakker om dette?» Det bidrar kun til å skyve slike som meg inn i skapet, istedenfor at jeg slipper å skjule noe eller legge vekk noe av den jeg er, sier Gunleiv Andersen.
Han ser ut som en helt typisk middelaldrende familiefar fra Asker. Men tidligere denne uken skrev han et leserinnlegg i Vårt Land om at han er homofil og lever lykkelig med sin kone. De har vært gift i 25 år, og har to barn sammen. Han er medlem i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, jobber i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, og er tydelig på at det han sier i dette intervjuet er hans meninger som privatperson.
Mot forsøk på å endre homofile
Andersen er mot at noen skal bli presset til å endre sin legning. Men han har selv satt pris på å kunne snakke med noen om hvordan det er å leve i et ekteskap med en kvinne og være homofil.
– Jeg er for at det skal være en høy himmel og et stort rom til å snakke om råd, veiledning, drøftelse, undring rundt egne følelser og tro, sier han.
Han velger å leve på denne måten fordi han mener det er riktig etter hans bibelsyn.
– Jeg er først kristen, deretter er jeg homofil, sier han.
Han var sint på Gud
Han har ikke hatt et ønske om at seksualiteten hans skulle forandre seg.
– Men jeg har lurt på om det kommer til å skje. Det har ikke skjedd.
– Har du spurt Gud om det?
– Jeg har vært sint på ham. Jeg har vært sint på ham.
– Hvorfor det?
– Fordi jeg i en periode syntes at det var vanskelig å være meg.
– Hva sa du til Gud da?
– Da var jeg veldig uærbødig. Jeg trampet i gulvet og hyttet med neven mot himmelen. Jeg spurte: «Hvorfor, hvorfor dette?» Men så kom jeg til en erkjennelse om at det kunne skjedd så mye annet i livet mitt, som hadde vært mye verre.
Andersen forteller at han opplevde en førtiårskrise. Etter år med et hektisk liv som småbarnsfar fikk han mer tid til å tenke, og vanskelige tanker dukket opp.
Klassisk syn på familielivet
Det var mot slutten av 20-årene at han kom fram til at han ikke ville leve ut sin legning som homofil.
– Jeg har levd med disse følelsene hele livet mitt. Jeg tror ikke det å være homofil er en synd. Jeg tror ikke at det er en sykdom, sier Andersen.
Bakgrunnen for det synet er at slik han forstår Bibelen, skal sex være mellom mann og kvinne, og det er utgangspunktet for familien.
– Er det lettere eller vanskeligere å leve på denne måten innenfor ekteskapets rammer? Hvordan var det for deg før og etter du ble gift?
– Å gålli! Da jeg mot slutten av 20-årene tok stilling til hvilken vei jeg ville gå i livet, så antok jeg det betød at jeg kom til å leve alene. Jeg har aldri søkt ekteskapet for at det skulle fikse noe. Jeg ble ganske overrasket da jeg fant selv meg i en situasjon der ekteskap kunne bli aktuelt. Det var veldig underlig, underlig.
Vet hva han «ofrer» ved ikke å leve ut sin legning
Som ung mann var han ikke alltid sikker på hvordan han ville leve ut seksualiteten sin.
– Levde du ut legningen din i den perioden?
– Jeg har, hvordan skal jeg formulere det...
Han tar en pause, og sier:
– Jeg har hatt erfaringer som har gjort at jeg vet hvilket valg jeg har tatt.
– Så du vet hva du har sagt nei til?
– Ja.
Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige
Giftet seg med kvinnen han forelsket seg i
På et stevne for unge voksne i kirken fant han sin fremtidige kone.
– Plutselig står hun foran meg, hun som senere blir min kone. Siden da har det vært oss to.
– Å bli forelsket i henne kom som lyn fra klar himmel. Jeg følte en fred da jeg så henne første gang. Samtidig var det veldig skummelt og helt annerledes enn noe jeg hadde vært borti tidligere. Det var bare: «Æææh, dette passer ikke inn i bildet i det hele tatt, liksom», sier Andersen mens han holder håndflatene opp på siden av hodet.
– Da var ikke hun klar over din legning?
– Ikke da.
Måtte fortelle konen om legningen
Men før de skulle gifte seg måtte han dele sannheten om sin egen legning med henne.
– Av respekt for henne, må det fram før vi gifter oss. Det må på bordet, noe annet ville vært falske premisser. Hvis hun sier «æææ, dette kan jeg ikke forholde meg til», så er det mye lettere for henne å gjøre noe med det før bryllupet.
– Hvordan føltes det da du skulle si det?
– Hun merket på meg at det var noe, at jeg prøvde med hele meg å få fram noe viktig. Hun tenkte nok: «Gosh, hva kommer nå?» Da det først kom ut, syntes hun ikke det var så galt. Hun hadde forventet noe mye verre.
– Så har det bare vært greit siden?
– Ha ha. Ja siden har vi aldri hatt en eneste knute på tråden. Neida. Men vi har hatt det godt. Når vi skulle gifte oss, var det også mange følelser: «Kan dette virkelig gå bra? Hvordan kommer resten til å fungere?». Jeg har skjønt at noen er opptatt av: «Ja, hvordan fungerer det da, det intime samlivet?» Det lurte jeg også på før vi giftet oss. Men det har altså fungert.
Andersen har to voksne barn.
Barna forstår ham
Å fortelle barna om hvem pappaen deres er, har vært viktig for Andersen. Han har også forberedt dem på at det kan bli krevende.
– Etter jeg fortalte det til datteren min, løp hun av gårde på skolen og sa: «Vet du hva, pappen min er homo». De har ikke fått reaksjoner på det, i hvert fall har de ikke sagt noe til meg om det. Men jeg har vært veldig opptatt av å forberede dem på at det kan komme reaksjoner.
– Hvordan synes barna dine dette er?
– Jeg skal ikke si for mye om det. Det får bli deres historie. Vi snakker helt fint om dette hjemme, og de er glad i pappaen sin. Jeg har alltid vært deres pappa, og han har jo alltid vært litt annerledes enn andres pappaer. Det har han vært, men det er de vant med.
ENGASJERER DU DEG I DEBATTEN OM KONVERTERINGSTERAPI? LES DISSE SAKENE:
• Solberg hardt presset om «homoterapi» – ble konfrontert med KrFs rolle
• Kirkerådslederen reagerer etter debatt om homoterapi: – Jeg får lyst til å rope og skrike
• Espen Ottosen: – Greit å forby homoterapi
• KrFU-leder om homoterapi: – Er det ikke ulovlig i dag, burde det bli det
---
Fakta:
---