Barn får ikke god nok hjelp

«Fikk beskjed hjemme om ikke å prate med helsesøster, da hun ikke kom til å forstå noe av vårt liv som kristne, da hun var en ikke-troende, og de som ikke tror, arbeider for djevelen med å prøve å avkristne oss som er troende. Så jeg tenkte jo at de sier de vil hjelpe, men er egentlig ute etter å avkristne meg.»

Sitatet kommer fra en ungdom som har vært i kontakt med Hjelpekilden etter å ha vokst opp i et strengt, religiøst miljø. Redd Barna og Hjelpekilden opplever at slike barn kan miste muligheten for å bli kjent med storsamfunnet, og derfor mangler rettigheter de har krav på gjennom Barnekonvensjonen.

Nå har organisasjonene samlet tilbakemeldinger fra unge som har vokst opp i slike miljøer. Tilbakemeldingene har de samlet i to veiledere, som denne uka blir sendt rundt til skoler, helsevesen og barnevernstjenester rundt omkring i landet (se faktaboks).

– Skolene og hjelpeapparatet vet for lite om disse barnas spesielle utfordringer. Kompetansen må opp, det har vi visst ganske lenge, sier Hilde Langvann, daglig leder i Hjelpekilden.

Det som kom overraskende på både Langvann og Redd Barna var at mange ikke visste om sine grunnleggende rettigheter.

– En av ungdommene hørte om Barnekonvensjonen for første gang i møte med oss. Flere kjente ikke til at de for eksempel hadde trosfrihet og rett på privatliv, forteller Langvann.

LES OGSÅ: Vil bekjempe sosial kontroll

Brytes

FNs barnekonvensjon er inkorporert i norsk lov og rettighetene som er listet opp der gjelder alle under 18 år. Da Grunnloven ble endret i 2014 fikk den inn en paragraf om at barnets beste skal tillegges vekt i en hver sammenheng som angår barnet.

– På papiret er barns rettigheter veldig godt forankret i Norge, men det gjenstår fortsatt å utøve disse rettighetene i praksis. Mange av disse barna blir fratatt muligheten til å lære det samfunnet man lever i fordi de opplever kontroll og strenge rammer som begrenser dem. Barnekonvensjonen brytes rett og slett, sier Thale Skybak, seksjonsleder i Redd Barna.

Hun understreker at Barnekonvensjonen er helt tydelig om barns tro.

– Barn har rett til å tenke og tro hva de vil, og de skal bli respektert for det de tror på. Det er ikke sånn at man må ha samme tro som foreldrene sine. Loven sier også at voksne ikke har lov til å tvinge barn til å dele andres tro, og skal heller ikke forutsette at barna har samme tro som dem. Det samme gjelder samfunnet: Vi skal ikke ta for gitt at barnet har samme tro som foreldrene sine.

LES MER: Norske misjonsorganisasjoner merker ­konsekvensene av kinesiske sekters fremgang

Glemt bort

For Redd Barna har det vært viktig å sette temaet på dagsorden og utfordre myndighetene til å avklare hvem som skal forsikre at hjelpeapparatet vet hvordan denne gruppen barn og unge skal hjelpes og veiledes.

– I dag faller det litt mellom stolene. Det er ikke tydelig hvem som har ansvaret. Disse veilederne vil hjelpe litt på vei, men det krever også mer handling, sier Skybak.

Hilde Langvann er enig.

– Det er over ti år siden Redd Barna ba om mer kompetanse på dette feltet. Dette ble til en viss grad påbegynt, men er nå glemt bort i statsapparatet, og vi må ha politikerne med på lag hvis dette skal forandres. Det er begrenset hva en frivillig organisasjon kan gjøre for å følge dette opp videre, sier hun.

Månedlig får Hjelpekilden minst to-tre henvendelser fra fosterforeldre, skolerådgivere, barnevern og lærere som ikke vet hvordan de skal møte et barn som sliter på grunn av streng religiøsitet.

– Man burde ta tak i utdanningen av sosionomer, barnevernet, lærere og psykologer. I hele hjelpeapparatet må kompetansen generelt opp. Men de religiøse miljøene må også gjøre sin del.

LES MER: Brunstad Christian Church vil ut av isolasjonen

Ulike miljø

Langvanns drøm er at religiøse miljøer blir pålagt å ha en strategi mot negativ sosial kontroll, eller for å forsikre at barns rettigheter blir fulgt i deres trossamfunn.

– Brunstad Christian Church har hatt utfordringer med oppdragervold tidligere, men har nå en egen strategiplan for å motvirke dette. Det er kjempebra. Trossamfunn bør ikke bare måtte rapportere om tall og økonomi, men også om disse tingene.

Hun forteller at barna og ungdommene kommer fra både strenge, kristne miljøer og strenge, muslimske miljøer. Det var overraskende for noen av de muslimske ungdommene å se at også etnisk norske barn hadde opplevd det samme som dem.

– Vi skjærer ikke alle religiøse miljøer over én kam. Dette gjelder miljøer med et spesifikt verdensbilde, der verden utenfor blir beskrevet som farlig. Da går det for langt, for da går det på bekostning av barnas rettigheter.