Religion

– Fremmedkrigere er dypt religiøse

Mange forskere hevder at ekstremister har et overflatisk forhold til religion. Lorne Dawson, som har intervjuet fremmedkrigere i Syria, mener derimot religionen er selve årsaken til at de dro i krigen.

– Vi lever i et bisart historisk øyeblikk. Aldri har så mange personer vært aktive i terrorgrupper i krig, men samtidig kommunisert til omverden via sosiale medier hva de selv gjør, sier professor i religionssosiologi ved Waterloo University i Canada, Lorne Dawson.

Dawson og hans daværende doktorgradsstudent Amarnath Amarasingam har gjort noe uvanlig: De har intervjuet fremmedkrigere som befinner seg i Syria. Det etiske rammeverket i flere vestlige land gjør at slik forskning er verdifull og kan gi en innsikt i fremmedkrigernes motivasjoner.

LES MER: Vil løfte feminismens religiøse røtter

Religiøst skolerte

Ifølge Dawson har de fleste terrorforskere konsentrert seg hovedsakelig om sosioøkonomiske årsaker til radikalisering. Betydningen av ideologi eller religion har derimot blitt oversett, eller sett vekk ifra som medvirkende til fremmedkrigernes radikalisering.

I tillegg har historier i mediene bidratt til å skape et bilde av fremmedkrigere som lite religiøse. For eksempel historien om de to terrorsiktede britene som ble tatt med boken Islam for dummies i bagasjen før avreise til Syria.

Dawson mener at forskere ofte overser de ideologiske og religiøse årsakene til at noen velger å bli fremmedkrigere i Syria.

– Uten ideologi eller skikkelig religiøsitet, ville du aldri endt opp som fremmedkriger. Ideologien lager et rammeverk rundt alle de andre årsakene. Den har en nøkkelrolle i å forklare radikalisering, mener Dawson.

LES MER: Fredsmegleren Abraham

Innvendig kamp

Samtalene med fremmedkrigerne viste at ingen hadde det europeere gjerne kaller for «lave sosioøkonomiske utsikter»: fattigdom, arbeidsløshet, mangel på utdanning eller diskriminering. Derimot hadde 70 prosent av de intervjuede fremmedkrigerne fått religiøs skolering.

– I tillegg til vanlig skole hadde foreldrene sendt dem på koranstudier etter skolen eller i helgene. Alle hadde noe formell trening i islam. Fremmedkrigernes familier var normalt praktiserende muslimer. Dette passer med mønsteret vi ser med folk som går inn i nyreligiøse bevegelser. Barna som blir med er ikke tapere, men i dette tilfellet unger som har tatt inn verdiene fra foreldrekulturen i større grad enn andre barn.

I tenårene, forteller Dawson, går de inn i en periode med personlig angst og frustrasjon. De har idealistisk akseptert verdiene til foreldregenerasjonen, som etter hvert havner i konflikt med det virkelige livet: Resultatet er en innvendig kamp.

– Forskning har vist at øyeblikket for radikalisering skjer tidligere. Før var det tidlig i 20-årene, nå skjer radikaliseringen allerede i tenårene, sier han.

A-ha øyeblikket

Dawson forteller at fremmedkrigerne var mer enn villige til å snakke med forskerne om religion, og at de hadde en tendens til å ramme alt inn i religiøse rammer.

– Kan de så mye? Nei. Motargumentet vårt er at kunnskapen om religion ikke er så høy i noen religioner. Religiøsitet handler om din personlige overbevisning til en religion. Religiøsitet er basert på følelser og personlige ting. Disse guttene var veldig åpent religiøse. Religion var en hovedårsak for fremmedkrigerne for å dra til Syria, sier han.

– Hvilken rolle spiller religion i radikaliseringsløpet?

– Tenåringer har urealistiske, men naiv forståelse av verden. De ønsker å skille ut fra andre og gjøre noe annerledes og meningsfylt. Å da høre til en gruppe individer som vil forandre verden er kraftfullt. Den religiøse komponenten bidrar med et element av transcendental betydning: Målet ditt er absolutt og verdensforandrende, legitimert av en transenderende autoritet, Gud.

Bortsett fra to av fremmedkrigerne, fortalte alle om at radikaliseringen begynte med et opprag for å finne ut av livet sitt: «Å bli ekte muslimer».

– Det var etter at de begynte å utforske hva det vi si å være muslim at de begynte å besøke salafi-jihadist nettsider. Når de er rundt 17 år finner de ut at det ikke er nok å gå i moskeen eller å spise halal. De finner ut at andre muslimer lider og at de har et kall til jihad. Det er et aha-øyeblikk.

Forbannelsen

I Dawsons modell er globalisering en viktig ytre faktor som er med å forklare veien til radikalisering.

– Unge mennesker blir i dag eksponert for ting fra hele verden, hele tiden. Ulikt noen generasjon tidligere. Når du hører om at noen dør i Indonesia og får det på telefonen med en gang, følger en følelse av ansvar. Verden blir mindre. Samtidig avikles de gamle institusjonene. Alt er et valg, alt er opp til deg.

Den kjente sosiologen Anthony Giddens mener at et av kjennetegnene på samfunnet i dag er det han kaller for «selvets prosjekt»: Fra vi er barn er vi selv ansvarlige for våre egne valg

– «Suprise»! For unge er ikke dette en velsignelse, men en forbannelse. «It scares the living shit out of them»! Dagens unge ønsker derfor å finne ut av hvem de er og ønsker ofte å gjøre noe heroisk. Det er her noen unge muslimer er åpne for jihadisme. Er du nynazist kan du ha en lignende historie, ved at du har vokst opp i et hvitt arbeiderklassehjem, sier Dawson.

Les mer om mer disse temaene:

Mattis C. O. Vaaland

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion