Vil løfte feminismens religiøse røtter

– Vi ser mer av en type hard feministisk sekularisme som går ut på at religion er helt illegitim i den offentlige sfæren, sier Line Nyhagen, Associate professor i sosiologi ved Loughborough University i England.

Hun er en av foredragsholderne under den 24. nordiske konferansen i fagfeltet religionssosiologi, som i år avholdes ved Universitetet i Oslo.

LES MER: Et mangfoldig islam

– Begår feilslutning

Nyhagen mener at en hard, feministisk sekularisme er i dominerende posisjoner flere steder i Europa. Ifølge forskeren fremmer både Europarådet og kvinneorganisasjonen European Women's Lobby, som organiserer mer enn 2.500 kvinneorganisasjoner i Europa, dette synet.

– De bruker den samme typen analyse av religion: Kvinner som er religiøse er undertrykt. De snakker om kvinner og religion på en endimensjonal måte. Ofte blir muslimske kvinner sett på som undertrykt, sier hun.

– Hvordan kom det du kaller for «den harde sekularismen» inn i feminismen?

– Det kom med eksistensialismen og det marxistiske synet på religion. Marx sa som viden kjent at «religion er opium for folket». For marxistiske feminister ble religionen et hovedeksempel på kvinners undertrykkelse, sier forskeren.

«Levd religion.»

Line Nyhagen mener marxistiske feminister begår en feil ved å legge for stor vekt på religiøse institusjoners makt ovenfor enkeltmennesket.

– I dagens religionssosiologi er det et perspektiv som heter «Levd religion». Istedenfor å trekke en slutning fra institusjon til individ, må du undersøke hvordan folk lever ut religionen i det daglige, sier hun.

Ifølge forskeren viser studier at det blant folk flest eksisterer en «plukk og miks-kultur», der vi bare tar til oss de delene av en religion som vi føler at vi kan være enige i.

– Et tydelig eksempel på at folk ikke følger institusjonelle deklarasjoner er Italia. Paven har sagt at du ikke skal bruke prevensjon, men Italia har et av de laveste fødselstallene i Europa, sier hun.

Misjonsbevegelsen

I dag forbindes feminisme ofte med det sekulære. Dette er en fortelling som Nyhagen ikke er enig i.

– Det blir feil å si at feminismen alltid har vært sekulær. Den første kvinnebevegelsen, i slutten av det 19. århundre og inn i det 20. århundre, var et samarbeid mellom sekulære og religiøse kvinner, sier hun.

For over hundre år siden etablerte Bolette Gjør kvinneorganisasjonen Misjonsarbeiderenes ring. Der satt prominente kvinner innenfor Det norske misjonsselskapet. Kvinnene forsøkte å bli tatt opp som medlemmer i Norske kvinners nasjonalråd (NKN), men NKN så på forsøket med et skeptisk blikk.

– De trodde at misjonskvinnene kom til å komme inn for å evangelisere blant feministene. Det er interessant at kvinnene i Misjonarbeiderenes ring så den feministiske saken som så viktig at de ville være med på den, sier hun.

Mangler forskning

Vårt Land har i sommer skrevet en artikkelserie om kvinnelige pionerer i verdens religioner. Nyhagen mener det mangler forskning på hva som mobiliserer religiøse kvinner til kvinnekamp, samt at det er nødvendig å forske på organisasjoner utenfor kvinnebevegelsen – slik som Misjonsbevegelsen.

– Alle kvinner som har jobbet for kvinnesaker har ikke kalt seg for feminister, men har like fullt jobbet for at kvinner skal frigjøres og ha like rettigheter og muligheter som menn.

Bekjemper urettferdighet

Den kjente feministiske religionsforskeren Ursula King har argumentert for at kristendommen trenger feminismen like mye som feminismen trenger kristendommen.

Nyhagen viser til at likhet og likeverd ofte er sterke verdier i religioner og at disse kan bli brukt i kamper for sosial rettferdighet.

– I kristendommen er det et slags driv mot likhet som kan brukes til å argumentere mot fattigdom. De fleste som lever i fattigdom i dag er kvinner, sier hun.