Religion

Én av fem er skeptiske til kristne

Er du kristen, må du være forberedt på å bli forbundet med intoleranse og fordømmelse. Det har Sylvio Carvalho (24) erfart.

– «Du må være dum hvis du er kristen», sa en klassevenninne til meg på en fest på videregående. Hun hadde visst lenge at jeg var kristen, men det var først med ­alkohol i blodet hun turte å konfrontere meg med det, sier Sylvio Carvalho.

Én av fem nordmenn er skeptiske til personer med kristen tro, ifølge ferske tall fra Integreringsbarometeret (2018). Det er en ­økning på tre prosentpoeng fra forrige måling i 2013.

Vårt Land har flere ganger tidligere skrevet om utfordringer knyttet å stå fram som religiøs i dagens samfunn. I 2014 fortalte journalisten Ida Marie Haugen Gilbert om hvordan hun gjemte Bibelen i bokhylla når hun fikk gjester, for ikke å bli stemplet som irrasjonell. Skal vi tro de ferske tallene er proble­matikken stadig like aktuelt.

– Mange forbinder nok fortsatt det å være kristen med å være ­intolerant, konservativ og ­dømmende overfor ikke-religiøse og andre religiøse grupper, sier religionssosiolog Ida Marie Høeg.

Utfordrende

Carvalho er aktiv i en pinsemenighet, tilbringer mye tid i kirken og er konsekvent åpen om sin tro i møte med nye mennesker – selv om det koster. Han har ved flere anledninger erfart at folk tar avstand fra ham når de får vite om troen hans, og opplever til tider at norske verdier om frihet og individualitet ikke omfatter religiøsitet.

– Av og til føles det som om du kan være hva du vil og hvem du vil, bortsett fra kristen. Det synes jeg kan være utfordrende, sier ­Carvalho.

– Jeg tror mange oppfatter ­kirken som en institusjon som ­genererer holdninger og verdier man oppfatter som tilbakelagt og lite i tråd med tiden vi lever i, ­forklarer 
Høeg.

LES OGSÅ: – Unge kristne unngår samtaler om tro

Intolerant image

Hun for­teller at undersøkelser viser at de som er kritiske til kristne, gjerne trekker frem ­manglende ­toleranse overfor homofili og likestilling for å forklare sine ­negative holdninger overfor kristne. Hun tror det kan være vanskelig for kristne å ­kommunisere at dette er problemstillinger der kirken har gjennomgått store holdningsendringer de siste årene, og at kirken i dag er mer sammensatt en tidligere.

Høegs synspunkter ­bekreftes av Carvalho. Han forteller om en episode fra naturfagstimen på videregående da temaet ­homofili kom opp. Plutselig ­reiste en ­jente i klassen seg opp og utbrøt: «Jeg gidder ikke være her når ­Sylvio er her, han er kristen og hater meg fordi jeg kanskje er ­homofil». Så stormet hun ut av ­rommet.

– Vi hadde aldri snakket sammen om temaet. ­Reaksjonen var kun basert på fordommer, sier han.

Media har skylden

Irene Trysnes, førsteamanuensis i religionssosiologi, tror media spiller en sentral rolle i opprettholdelsen av kristne stereotypier.

– Hvordan kristendommen, og for så vidt andre religioner, fremstilles i media, påvirker folks holdninger i stor grad. Media skaper ofte et bilde av kristne som konservative og restriktive, og ­kobler det til dømmende holdninger. Og er det noe nordmenn liker dårlig, så er det når noen retter en pekefinger, sier Trysnes.

Hun trekker frem sekularisering, som bidrar til at stadig færre barn vokser opp med kjennskap til kristen tro og kultur, som en av flere mulige årsaker til skepsisen.

LES OGSÅ: Seks av ti studenter tror ikke på Gud

Bred oppslutning

– Manglende kunnskap kan være en kilde til at negative og religionskritiske holdninger etablerer seg, sier Høeg.

For å endre folks negative ­holdninger tror Høeg det er ­viktig at både media og kristne organisasjoner blir flinkere til å trekke frem sider ved kristent liv som det er bred og allmenn oppslutning om. Hun tror også det er viktig at kristne er åpne om hva de står for, og at man krever respekt og anerkjennelse.

For å endre folks ­negative ­holdninger tror Høeg det er ­viktig at både media og kristne ­organisasjoner blir flinkere til å trekke fram hva kristne bidrar med.

– Å trekke fram religionen som en positiv, sosial faktor er en viktig oppgave for de kristne organisasjonene, sier Høeg.

Hun tror også det er viktig at kristne er åpne om hva de står for, og at de samtidig krever å bli ­behandlet med respekt.

– Spørsmålet er om kristne ­orker å stadig ta alle ­diskusjonene. Det kan oppleves belastende, sier Høeg.

VL anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Religion