– Hvis du som utviklingshemmet ønsker å gå i kirken, trenger du blant annet bistand for å komme dit. Den hjelpen får du ikke, sier Jens Petter Gitlesen, forbundsleder i Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU).
Så enkelt kan Norges forhold til utviklingshemmedes rettigheter oppsummeres: De brytes.
Gitlesen ramser opp tiår med utredninger, forskrifter og måldokumenter som fisler ut i ingenting. Sist ute var Rettighetsutvalgets utredning «På lik linje» fra 2016.
LES OGSÅ: Erna vil ha KrF med på reformlaget
Overkjøring
– Den dokumenterte at utviklingshemmede ikke får ivaretatt helt grunnleggende menneskerettigheter. Utvalget fant brudd på alle områdene det undersøkte, sier Hadia Tajik, nestleder i Arbeiderpartiet.
Det var ventet at regjeringen ville følge opp med en stortingsmelding. I stedet har den varslet en «sektoroverskridende strategiplan for likestilling av mennesker med nedsatt funksjonsevne», som inkluderer en handlingsplan. Dette betyr at:
• Stortinget ikke får anledning til å debattere, forkaste eller endre regjeringens konklusjoner og tiltak som helhet.
• Det handler ikke lenger om utviklingshemmede, men den mye større sekkekategorien «mennesker med nedsatt funksjonsevne».
– For dårlig, mener blant annet LNU, Ap og Kristelig Folkeparti.
Derfor har KrF fremmet et representantforslag om å pålegge regjeringen å levere en stortingsmelding om saken. Det støttes av de rødgrønne og vedtas i Stortinget i dag.
LES OGSÅ: Rødgrønne med kirkeangrep på regjeringen
Går lenger
Samtidig varsler Hadia Tajik at Ap vil fremme 13 såkalte løse forslag fra talerstolen, som legger føringer for innholdet i stortingsmeldingen. Deriblant at meldingen må legge vekt på «å sikre alle muligheter til å drive med meningsfylte fritidsaktiviteter og muligheter for tros- og livssynsutøvelse».
– Vi ønsker oss bort fra ensidig oppmerksomhet omkring hjelpetiltak og støtteapparat. Vi må, med et menneskerettighetsperspektiv i bunn, vri oppmerksomheten i retning utviklingshemmedes frihet til å leve selvstendige liv. Én viktig del av det er å sikre lik mulighet til tros- og livssynsutøvelse, sier Hadia Tajik.
Beskjeden fra KrF og Geir Jørgen Bekkevold er klar:
«Vi går for alle forslagene, også «like muligheter til tros- og livssynsutøvelse» selvsagt!», skriver stortingsrepresentanten i en tekstmelding.
Senterpartiet varslet i komitéinnstillingen at de støtter syv av Aps forslag. Punktet om tros- og livssynsutøvelse var ikke ett av dem. Per Olaf Lundteigen sier at Sp likevel vil støtte forsalget subsidiert. Dermed får det flertall:
– Hovedsaken er å få en stortingsmelding. Så har vi prioritert forslagene vi mener er viktigst. Det er ikke vedtak, men oppfølging og prioritering som mangler på dette feltet. I den praktiske verden mangler det penger. Derfor er ikke disse tiltakene gjennomført tidligere, sier representanten, som ikke utelukker at Sp støtter flere forslag subsidiert.
ANE BAMLE TJELLAUG: «Rejgeringens viktigste tiltak mot kroppspress er å ha Erna Solberg som statsminister»
Umyndiggjøring
Foruten forslaget om fritid og trosutøvelse – oppmerksomhet om utviklingshemmedes liv utenom arbeid, skole og bolig – er Aps forslag om den såkalte vergemålsordningen klart viktigst, mener Jens Petter Gitlesen i NFU.
Ap krever at stortingsmeldingen må gjennomgå «erfaringene med vergemålsloven» og «foreslå nødvendige lovendringer som sikrer den enkelte vergetrengendes medbestemmelse og rettssikkerhet». Forslaget vil få flertall.
– I 2013 fikk vi en ny vergemålslov som skulle stoppe snikumyndiggjøringen en mente fant sted. Effekten har vært motsatt. I stedet for å hjelpe den utviklingshemmede med å få fram sitt syn, umyndiggjøres de i praksis gjennom legeerklæringer som fratar dem samtykkekompetansen og har i praksis ingen mulighet til å klage eller gå til sak, sier han.
Barne- og likestillingsdepartementet takket nei til å kommentere i påvente av stortingsbehandlingen.
