– Høyre har vært naive og sviktet i debatten om integrering og sosial kontroll i minoritetsmiljøer. De har ikke forstått makten kultur og religion kan ha i enkeltmenneskers liv. Og mens Høyre har tidd om temaet har de gitt Frp – som går for langt i motsatt retning og dermed hindrer integrering – fritt spillerom.
Omtrent slik lød budskapet fra Ap-nestleder Hadia Tajik i en kronikk i Aftenposten lørdag og i Politisk Kvarter på NRK tirsdag.
– Når kultur og religion begrenser mennesker trenger vi politikk for å skape forandring. Høyre vil ha staten ut av folks liv og holder seg unna debatten, slik de historisk også har gjort i likestillingsdebatten, utdyper Tajik overfor Vårt Land.
En overrasket Kristin Ørmen Johnsen i Høyre avviste den plutselige kritikken i Politisk Kvarter og viste til regjeringens handlingsplan «Retten til å bestemme over eget liv»: Handlingsplan mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse» fra i vår.
Men hvorfor kommer denne kraftsalven nå?
LES OGSÅ: Knapt en kvinne i moskéstyrene
Stille krav
– Jeg tolker Hadia Tajiks utspill som posisjonering før debatten om ny lov om tros- og livssynssamfunn. Høringsfristen er 31. desember, sier Ingvill Thorson Plesner, forsker ved HL-senteret og forfatter av boka Religionspolitikk.
Spol tilbake til februar i år: Ap legger fram utkast til nytt partiprogram – ført i pennen av Hadia Tajik. Det bar bud om en stat som grep sterkere inn overfor trossamfunn og i religiøs og kulturell praksis.
Blant forslagene var at «styringsorganene som forvalter pengestøtte skal ha kvinneandel på 40 prosent».
Regjeringen har derimot droppet grepet i sitt forslag til ny troslov og mener dialog er bedre, påpeker Plesner.
Overfor Vårt Land bekrefter Tajik nå at Ap vil fremme forslag om krav til kvinneandel før jul.
– Ja, det er rimelig å si. Det kommer snart, sier Tajik, som understreker at Ap ikke sikter på organene som håndterer teologiske spørsmål.
Hun sier Ap ikke har sondert med andre partier.
Det var Vårt Land som for alvor rettet søkelyset mot den ekstremt lave kvinneandelen i styrene til norske moskeer i fjor.
LES OGSÅ: – Norge er på kollisjonskurs med kvinnekonvensjonen
Tøffere Ap
Da Tajik la fram utkastet til nytt partiprogram i februar, mente Ingvill Thorson Plesner at det var et religionspolitisk linjeskifte fra Ap. Partiet vendte virkemidlene de hadde brukt for å drive fram kvinners og homofiles rettigheter i Den norske kirke – lov og tilskudd – mot andre trossamfunn.
– Stemmer det, Tajik?
– Jeg ville ikke brukt den beskrivelsen, men vi ser at i en del tilfeller blir Gud brukt til å holde kvinner tilbake.
– Stiller dere krav til likestilling i administrasjonen av trossamfunn for å bevege holdninger og teologi?
– Ja, i hvert fall holdninger. Det er lov å være konservativ, men vi vil ikke gi legitimitet til eller finansiere kvinnediskriminering. Vi ser for oss en tidsfrist på noen år i forslaget, slik at trossamfunn får tid til fornyelser, sier Tajik.
Arbeiderpartiet har lenge hatt et problem i integreringsdebatten, mener valgforsker Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning.
– Ap favner både de mest restriktive og de mest liberale. Disse debattene splittet velgerne deres og skyver dem til den ene eller andre siden. Nå forsøker de å komme på offensiven og appellere til begge fløyene ved å koble saken til likestilling. Da kan de både være strenge og forbedre folks liv.
LES OGSÅ: Varsellampene lyser
Frps språk
I kronikken i Aftenposten bruker Tajik ord som «naiv» og «parallellsamfunn» og snakker om fortielse.
– Dette er jo Frps språk!
– Jeg snakker om vår politikk og har snakket sånn lenge. Jeg ga ut bok om å være ung med minoritetsbakgrunn da jeg var 18. Der snakket jeg både om «bygdedyret» der jeg kommer fra I Bjørheimsbugd og i norsk-pakistanske miljøer, altså om sosial kontroll. For meg er dette et sterkt personlig og politisk engasjement, sier Tajik.
Valgforsker Bergh mener venstresiden har blitt mer villig til å snakke om innvandring og integrering. I senere år har venstresiden gjort et større arbeid for å komme på banen på feltet. Både tankesmien Agendas integreringsutvalg og SV har gått et godt stykke i å foreslå krav og gripe lengre inn overfor trossamfunn og det man ser som usunn religiøs/kulturell praksis.
Venstresiden har i en årrekke blitt kritisert av Frp for å være snillistiske, naive og for å ofre kvinner og seksuelle minoriteter på toleransens alter – for å låne deres språk. Og for å overse religionens, islams, viktige rolle.
LES OGSÅ: Forventer flere muslimske avhoppere
Historien
– Forsøker Ap å endre denne historien og finne sin plass i integreringsdebatten, Tajik?
– Nei. Dette er viktig for Norge og for ungdommene som står i det.
– Er det snakk om en større selvransakelse fra venstresiden?
– Ap har gått noen runder, men jeg mener at vi har mye å være stolte av. Vi var pådriverne i stortingsdebattene i forrige periode, sier Tajik.
Hun sier Ap tvang regjeringen til å ta stilling til ansiktsdekkende plagg i utdanningssektoren, samt at de tok opp barne- hijabspørsmålet.