Reserverte seg mot abort – fikk ikke legejobb

Konklusjonen er det Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) som formulerer etter å ha behandlet en klagesak fra en lege som søkte fem jobber på ett sykehus, uten å få ett jobbtilbud.

Ombudet sier at sykehuset «handlet i strid med forbudet mot indirekte diskriminering på grunn av religion, jf. diskrimineringsloven om etnisitet».

– Her har ombudet gjort jobben sin. Sykehuset har begått et grovt overtramp, sier generalsekretær Magnar Kleiven i Norges Kristelige Legeforening (NKLF). Foreningen har ikke vært involvert i den konkrete klagesaken.

SE DIREKTE FRA ARENDALSUKA: Religionsdebatt i regi av Vårt Land med tidligere Jesus-soldat Rut Helen Gjævert

Kirkemedlem

Ombudet har offentliggjort saken ved at de har lagt ut saksframstillingen og konklusjonen i anonymisert form på ombudets hjemmeside. Derfor forblir både klageren og sykehuset, som får strekk fra ombudet for å ha handlet i strid med diskrimineringsloven, hemmelige.

Om klageren, en kvinnelig lege, sier LDO:

• «Er medlem av et kirkesamfunn. I stillinger ved andre sykehus har hun benyttet seg av retten til å reservere seg mot å utføre abortinngrep.»

• «Ønsker å bli spesialist i fødselshjelp og kvinnesykdommer. Hun søkte i 2015 på fem utlyste stillinger ved Kvinneklinikken på X sykehus.»

LES OGSÅ: Utvalg skal finne ut hvor stort rom samvittigheten skal få i arbeidslivet

Skal fritas

Da Stortinget vedtok abortloven gav de helsepersonell en mulighet til å reservere seg mot å utføre aborter. «Ved organiseringen skal det tas hensyn til helsepersonell som av samvittighetsgrunner ikke ønsker å utføre eller assistere ved slike inngrep», står det i selve loven.

I abortforskriften er dette utdypet: «Helsepersonell som av samvittighetsgrunner ønsker det, skal fritas fra å utføre eller assistere ved svangerskapsavbrudd.»

Den samme forskriften sier også at arbeidsgivere har lov til å spørre jobbsøkere om de akter å bruke reservasjonsretten: «Helsepersonell som søker stilling ved sykehus eller annen institusjon hvor svangerskapsavbrudd vil kunne bli utført, skal på anmodning oppgi om de ønsker seg fritatt fra å utføre eller assistere ved svangerskapsavbrudd.»

Opplevd diskriminert

Dette er saken:

Legen ønsker å bli spesialist i fødselshjelp og kvinnesykdommer. Hun søkte på fem stillinger ved Kvinneklinikken på et sykehus. Avdelingslederen på klinikken var kjent med legens «religiøse tilhørighet», og spurte jobbsøkeren hun kom til å benytte seg av reservasjonsretten.

Legen «svarte bekreftende på dette. Hun fikk ikke tilbud om noen av stillingene hun søkte på». Kvinnen opplevde at hun «ble diskriminert på grunn av religion». Hun mener videre at det at hun reserverer seg kan være årsaken til at hun ikke fikk tilbud om noen av stillingene hun søkte på.

Legen er avhengig av å kunne jobbe ved en kvinneklinikk for å bli ferdig spesialist i fødselshjelp og kvinnesykdommer. Derfor var det viktig for henne å få avklart om sykehuset handlet i strid med diskrimineringsloven.

Følg oss på Facebook og Twitter!

I tilsvaret til Likestillings- og diskrimineringsombudet avviser sykehuset påstanden om legens svar «ble vektlagt negativt i ansettelsesprosessen». Avdelingslederen opplyser at det har vært vanlig å stille spørsmålet om en søker reserverer seg mot å utføre aborter, da sykehuset plikter å gi et forsvarlig pasienttilbud.

LES OGSÅ: – Ikke-troende må engasjere seg i religionsdebatten – den angår alle

Religiøst begrunnet

LDO understreker at arbeidsgiveren hadde lov til å spørre legen om hun vil benytte seg av reservasjonsretten, men sier likevel «at det å stille spørsmål om en leges standpunkt til abort etter omstendighetene kan gi grunn til å tro at det har skjedd forskjellsbehandling på grunn av religion». LDO skriver videre at «reservasjoner ikke alltid er religiøst begrunnet, men ombudet mente at reservasjoner som skyldes religiøs overbevisning kan reise spørsmål om indirekte diskriminering på grunn av religion».

Ikke nødvendig

Før ombudet konkluderer med at diskriminering har funnet sted, sier LDO at «ut fra omstendighetene i ansettelsesprosessen mente ombudet at sykehuset under rekrutteringen til enkelte av stillingene hadde lagt vekt på det at A (den kvinnelige legen, red. anm.) ville reservere seg mot å utføre aborter». Ombudet understreker at det i visse tilfeller kan være saklig å vektlegge dette, men at sykehuset ikke hadde klart å sannsynliggjøre at det var nødvendig i akkurat dette tilfellet.

LES OGSÅ: Denne religionen dominerer i norske medier

Blir respektert

Generalsekretær Magnar Kleiven i NKLF sier at hans klare inntrykk er at leger blir respektert når de melder fra om at de ikke ønsker å utføre eller assistere ved abortinngrep.

– Rundt om på sykehusene har man funnet ordninger som ivaretar både de abortsøkende kvinnene og de legene som gjør bruk av reservasjonsretten.

Kleiven opplyser at foreningen ikke har registrert klagesaker som ligner den LDO nå har behandlet.

LES OGSÅ: «Å jobbe på en arbeidsplass hvor både menn og kvinner omgås er haram»

Fikk jobb

Etter at Likestillings- og diskrimineringsombudet hadde ferdigbehandlet klagesaken, kom det aktuelle sykehuset og legen fram til en løsning. Hun fikk tilbud om et vikariat, noe hun takket ja til.

Ombudet opplyser at avdelingslederen ved den aktuelle kvinneklinikken også har sluttet å stille reservasjonsspørsmålet til jobbsøkere etter at LDO behandlet klagesaken.