Religion

– Sekulære verdier er ikke mer nøytralt

– Alle, uansett livssyn, forfekter standpunkt de ikke baserer fullt og helt på vitenskap og rasjonalitet, sier Espen Ottosen.

– Det er stor enighet om at religion er viktig for mange mennesker og har betydning for samfunnet, sier Espen Ottosen, informasjonsleder i Norsk Luthersk Misjonssamband.

Tidligere denne uka kritiserte Marianne Sunde Aftenposten for å gi religion overdreven oppmerksomhet, og sa til Vårt Land at hun synes mediene glemmer at de former opinionen.

– Espen Ottosen og Mohammad Usman Rana er etter min mening konservative representanter for henholdsvis kristendom og Islam. Jeg savner et mangfold av religiøse stemmer, sier hun.

Hun reagerer også på at Ottosen og Usman Rana har blitt betalt for å kommentere det meste som skjer av religiøst liv.

– Jeg har blitt kontaktet av muslimer og kristne som ikke opplever at disse to spaltistene er representative for dem.

LES OGSÅ: – Mediene kan ikke utelate religiøse stemmer

Ikke mer nøytralt

Espen Ottosen mener at sekulære verdier ikke nødvendigvis er mer nøytralt enn religion. Han synes det er vanskelig å finne klare grenser mellom religiøs forkynnelse og det å forfekte politiske ideologier.

– Alle, uansett livssyn, forfekter standpunkt de ikke baserer fullt og helt på vitenskap og rasjonalitet, sier Ottosen.

Mohammad Usman Rana blir litt overrasket over kritikken.

– Jeg har skrevet tre ganger i år, det synes jeg ikke det er så mye. Sunde kan ikke ha fulgt nøye med på debatten i det siste, når hun etterlyser et mangfold av norske, muslimske stemmer. Bare se på alle kvinnene som uttaler seg om feminisme og islam, og verdiliberale muslimske stemmer.

Det er ifølge Rana nødvendig å forstå religion i en globalisert verden, hvor tro og livssyn betyr mye for mange. Religion er dessuten ifølge ham en viktig stemme i moralske spørsmål.

– Religiøst forankrede meninger bør oversettes til et sekulært og allment språk. Men jeg er ikke med på premisset om at det ateistiske nødvendigvis er mer nøytralt enn det religiøse.

Hvor går grensene for religionens plass i offentligheten?

– Det er et komplisert spørsmål, men jeg synes generelt at staten skal være politisk liberal og verken innskrenke ateistisk eller religiøs praksis. Religiøse stemmer er en viktig del av en mangfoldig debatt.

Ifølge Rana er det sjelden at religiøse skribenter eksplisitt siterer Bibelen eller Koranen, utfordringen er å gjøre det allment.

LES OGSÅ: Drømmer om islam i norsk drakt

Religion ikke alltid relevant

Dag Øistein Endsjø, professor i religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen, mener det er nytt at personer som Ottosen og Rana argumenterer med utgangspunkt i religiøse tekster når de uttaler seg om samfunnsspørsmål.

Ifølge Endsjø er det en menneskerettslig forankret frihet ikke å måtte leve etter den religiøse praksisen til andre mennesker. Det kan derfor være lite relevant å trykke meningsbærende innlegg som bare argumenterer med grunnlag i religiøse tekster som Bibelen og Koranen, fordi dette er synspunkt som alene ikke kan brukes i utformingen av politikk.

– Hvis religiøse debattanter ikke klarer å si annet enn at «Gud har sagt sånn og sånn», vil de treffe få gjennom vanlige medier, men det vil være noe annet når de snakker til sine egne menigheter og aviser som Vårt Land, sier Endsjø

– Samtidig er det viktig å være klar over hvordan mange religiøse aktører ofte bruker mer generelle argumenter på en vikarierende måte, bare for å fremme sine religiøse dogmer.

Espen Ottosen er lite begeistret for en snever definisjon av hva som er relevant og ikke.

– Hvis du for eksempel tar abortdebatten, synes jeg ikke det er mindre nøytralt å hevde at livet begynner ved unnfangelsen, enn å hevde at et foster under tolv uker er helt uten menneskeverd, sier Ottosen.

LES OGSÅ: Espen Ottosen får kritikk fra sine egne

Betaling av spaltister

For Marianne Sunde toppet det seg da biskop Per Arne Dahl i forbindelse med Nice-terroren fikk trykke en kronikk full av bibelsitater og egne trosrefleksjoner.

– Jeg spurte Aftenpostens debattredaktør om Dahl fikk betalt for å skrive det som nærmest er en preken, men det ville han ikke uttale seg om. Jeg er ikke i mot at religiøse skal ytre seg om tro, men det går en grense, sier Sunde.

Debattredaktør i Aftenposten, Erik Tornes, er glad for at journalistikken deres blir diskutert.

– Det kan godt hende at det er mye religion for tiden, men vi er opptatt av å speile det som er relevant i samfunnet til enhver tid. Da blir det feil å utelate det religiøse.

Ifølge Tornes er det en komplisert balanseøvelse å presentere religiøst stoff på en god måte.

– Vi må huske at livet er mer enn politikk. Det er derfor interessant å få innsikt i hvordan religiøse mennesker tenker, enten vi liker det eller ikke.

Tornes legger merke til at Sunde er opptatt av at noen skribenter i Aftenposten får betalt.

– Rana og Ottosen er honorert, men jeg kommenterer ikke hvorvidt Per Arne Dahl eller andre bidragsytere mottar betaling.

LES OGSÅ: – Pressen kan overdrive religionens relevans

Vårt Land anbefaler

1

Mer fra: Religion