– Norge bør ansette imamer i fengsler og sykehus

Denne artikkelen ble først publisert 18. november 2015. Vi har hentet den opp igjen i forbindelse med konferansen «Chaplaincy på norsk» som ble holdt i Oslo tirsdag 25. oktober. Temaet var religions- og livssynsbetjening i Kriminalomsorgen, Forsvaret og helse- og omsorgssektoren.

Våre danske naboer fikk den første fast ansatte fengselsimamen i 1996. Norge er fortsatt uten. Naveed Baig var tidligere imam ved flere fengsler i Danmark. Nå er han imam ved København universitetssykehus.

– Norge har for første gang ansatt en imam i Forsvaret – hvorfor har de ikke ansatt imamer i fengsler og sykehus? Der er det mer relevant. På sykehus handler det jo om liv og død, sier Baig.

Åndelig omsorg

Statens oppgave er å gi hver pasient best mulig behandling – det innebærer også åndelig omsorg, mener den danske imamen. Derfor blir staten nødt til å se hvordan de inkluderer troende muslimene i sykehusets struktur og kultur.

– Mange muslimske pasienter blir overrasket når jeg som imam kommer på sykehuset, istedet for en prest. De opplever anerkjennelse og får en umiddelbar tillit til meg.

Som sykehusimam hjelper Baig til med alt fra å planlegge begravelser til å snakke med sykehuspersonalet ved pasienters behov for tilrettelegging. Han kan bistå i spørsmål om organtransplantasjon, blodoverføring og nedfrysing av sæd.

LES OGSÅ: Reagerer på ikke-troende prestevikar

Stålsettutvalget. «Hvordan skal presteordningen på sykehus, i fengsel og i Forsvaret se ut framover?». Spørsmålet har blitt drøftet de siste årene, og blitt mer aktuelt med skillet mellom stat og kirke. I NOU'en «Det livssynsåpne samfunn» fra 2013 anbefales det at ordningen i større grad bør inkludere andre livssyn for å likebehandle trosretninger.

Rådsleder i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn i Norge (STL), Ingrid Rosendorf Joys, mener Norge henger etter når det gjelder å likebehandle mennesker på tvers av religion, livssyn eller tro, sammenlignet med flere land i Europa. Ifølge henne er dette noe prestetjenesten på regionssykehusene og i fengslene har sett en stund.

- Planen er å utvide prestetjenesten i sykehus og fengsler. Vi ønsker å lære opp en gruppe kompetente mennesker som sykehusene og fengselen kan bruke ved behov. De vi rekrutterer bør ha bakgrunn fra sitt trossamfunn slik at de kan bistå mennesker fra samme trossamfunn, sier Joys.

De håper å få støtte fra både Helsedepartementet, Justisdepartementet og Kulturdepartementet.

LES OGSÅ: Få i fengsel ber om å få snakke med imam

Skapt i Guds bilde

Fengselsprest i Halden, Reidar Faanes, har uttalte i fjor høst til Vårt Land at en imam tradisjonelt sett ikke har samme vane for å gi sjelesorg som en prest:

«En del innsatte har gjort alvorlige ting, og da får de høre av imamen at «dette er en dødssynd, og det er ikke håp for deg». Dersom en innsatt ønsker å snakke det som har vært vanskelig, spør de heller presten».

– Har ikke Faanes et poeng om at imamen tradisjonelt sett ikke har i oppgave å gi sjelesorg, Naveed Baig?

– Den oppfattelsen deler jeg ikke. Jeg mener imamene har en grunnleggende, sjelesørgisk funksjon. Vi skal se alle mennesker som skapt i Guds bilde, som likeverdige.

LES OGSÅ: Veronica Orderud tror ikke imamer kan erstatte fengselsprester

Imamrollen er vestliggjort

Sjelesorg og evne til å snakke med mennesker i krisesituasjoner er noe prester utdannes til i løpet av studiene.

– Er det da nødvendig å endre imamens rolle, når presten allerede er en sjelesørger uavhengig av tro og livssyn?

– Ja, fordi det også handler om likeverd. Hvis en kristen er døende på sykehuset, vil personen trolig ikke ønske å snakke med en imam. Det finnes en generell form for sjelesorg og en spesifikk. Prestene kan ikke lære innsatte i fengsel å lese koranen, de kan ikke gi innføring i fredagsbønnen eller rette opp i ødelagte Gudsbilder innenfor islam, sier Baig og legger til:

– Men imam-rollen har endret seg i Vesten. Muslimske ledere er en del av en europeisk virkelighet som de må forholde og tilpasse seg til.

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!