Religion

Religion får ny posisjon i Europas skoler

Nye befolkningsmønstre skaper utfordringer for religionsfagene.

De siste årene har et internasjonalt nettverk med forskere arbeidet med å kartlegge religionens plass i det europeiske skolesystemet. Arbeidet publiseres fortløpende i et seksbindsverk, Religious Education at Schools in Europe.

LES OGSÅ: – Begrunnes i mangfold

Funnene viser tydelig:

• Nasjonalt sliter man med at skole-
strukturene er tilpasset gamle befolkningsmønstre. Ikke bare eventuelle religionsfag, men selve skole-
vesenet er bygget opp rundt en religiøs demografi som de siste tiår er blitt sterkt forandret.

• Samtidig løfter en rekke overnasjonale organisasjoner i dag frem spørsmålet om opplæring om religion.

Forskerne beskriver religionsdimensjonen som sentral i skolevesenet. De mener verken at religion bør være et privat spørsmål, eller at skolene bør være religionsfrie.

Gamle mønstre

– Dagens befolkningsmangfold sprenger de gamle strukturene i skolesystemene, konkluderer Oddrun Marie Hovde Bråten. Hun er førsteamanuensis ved Høgskolen i Sør-Trøndelag, og en av to norske forskere som deltar i nettverket, som skjer etter initiativ fra Universitet i Wien.

Bråten har blant annet bidratt til å samle funnene i Vest-Europa, og har sammenlignet hvilke strukturer man har for å imøtegå den religiøse pluralismen. Bråten fant at strukturene i skolevesenet var tilpasset tidligere tiders nasjonale religionspolitikk. Dette gjaldt uavhengig av om man hadde hatt en religiøs enhetskultur, slik som eksempelvis her i Norge. Også i land som ikke tidligere hadde hatt en religiøs enhetskultur, var det en bestemt religionssituasjon som hadde formet skolesystemet. Bråten tar Nederland som eksempel:

– Her finner vi en «polarisering» av samfunnet. Det innebærer at så vel skoler og aviser som andre samfunnsinstitusjoner tradisjonelt har vært inndelt i katolsk, protestantisk og sekulært.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Politisk hett

I dag har imidlertid mangfoldet fått et helt annet omfang. Fordi strukturene stikker så dypt, skal det mye til å endre de eksisterende strukturene.

Men det arbeides i dag i de fleste land med å avklare hvilken plass religionen skal ha i skolen, viser forskningsarbeidet. Diskusjonene handler om hvilke perspektiver som skal styre religionsundervisningen. «(K)RLE-debatten» er med andre ord ikke bare et norsk fenomen, selv om selve RLE-faget er unikt for vårt land.

– Hvert land har en løsning og en diskusjon som er karakterisert av nasjonale forhold. Samtidig er det ofte lignende problemstillinger som i dag gjelder over landegrensene, sier forskeren.

Likevel er det helt andre hensyn enn behovet i skolen som ofte styrer den politiske debatten, påpeker Bråten. Hun mener spørsmålet om religion i skolen nærmest får en egen politisk betydning, som egentlig er uavhengig av den faktiske situasjonen i skolen. Hun peker på at selv om spørsmålet om religionsundervisning er en gjenganger i den politiske debatten, mangler det gjerne på de konkrete løsningene:

– Ser vi på situasjonen i Norge, har det knapt vært tatt noen grep for å sikre at praktiseringen av RLE-faget er god.

Her er vi likevel ikke i en særstilling.

– En av tingene som går igjen for nesten alle landene, er at det etterlyses bedre kvalitet i lærerutdanningen når det gjelder religionsperspektivet.

Nye motiv

Også historisk reflekterer utformingen av religionsutdanningen prosesser som i seg selv ikke nødvendigvis handler om utdanningshensyn.

Dette slutter den andre av de to norske forskerne som har bidratt i prosjektet, Geir Skeie ved Universitetet i Stavanger. Skeie påpeker i et av sine bidrag at religionsutdanning gjerne løftes frem av aktører som kanskje ikke er spesielt interessert i religion og utdanning som sådan, men bruker dem instrumentelt for andre formål.

Og mens dagens skolestrukturer har bakgrunn i kampen for å skape og bevare en nasjonal identitet, er et viktig poeng i den internasjonale studien å fremheve hvilken rolle overnasjonale aktører spiller i å påvirke religionsutdanningen.

Eksempelvis har Europarådet og Organisasjonen for Sikkerhet og Samarbeid i Europa (OSSE), tatt opp religion og tro i utdanning de siste årene.

• OSSE har gjort det i tilknytning til sitt toleranse-program, og slik fremmet religionsundervisning som del av sitt arbeid for Europas fremtid og sikkerhet. Gjennom de såkalte Toledo-prinsippene betones religionsdimensjonen som del av et høykvalitets utdanningssystem.

• Europarådet har siden 2002 fokusert på spørsmålet om religion og livssyn i offentlige skoler gjennom en rekke dokumenter. Særlig med tanke på å fremme interkulturell dialog, har rådet avvist at religion skal henvises til folks private liv, og i stedet fremmet krav om at aspektet gis nødvendig rom i utdanningsløpet.

Les mer om mer disse temaene:

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv er journalist i kulturavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion