– Tempelhøyden er den mest sensitive kvadratkilometeren på jorden

– Stemningen her i Jerusalem er veldig spent. Hvis ikke situasjonen kommer under kontroll vil det utløse sterke følelser og fare for en omfattende voldsbølge, advarer prost Trond Bakkevig som leder Rådet for religiøse institusjoner i Det hellige land.

LES OGSÅ: Hamas tar ansvar for dødelig påkjørsel i Jerusalem

LES KOMMENTAREN: Verdens vanskeligste?

Ny intifada?

Både Bakkevig og andre frykter en tredje intifada – et palestinsk opprør – hvis de ytterliggående kreftene på begge sider ikke holdes i sjakk. Det var etter et kontroversielt besøk på Tempelhøyden av daværende statsminister Ariel Sharon i år 2000 at den andre intifadaen brøt løs.

Utviklingen den siste uken har vært dramatisk:

Sist torsdag skjøt og såret en palestiner den israelske, høyreorienterte rabbineren Yehuda Glick. Skuddene falt idet Glick kom ut fra en konferanse med tittelen «Israel kommer tilbake til Tempelhøyden».

Attentatmannen Muataz Hijazi, som har sittet 11 år i israelsk fengsel, ble dagen etter dept i sammenstøt med israelsk politi. Siden har israelske myndigheter revet hus som tilhører Hijazi-familien.

I forkant av fredagsbønnen stengte Israel for første gang på 14 år midlertidig adgangen til Tempelhøyden. Palestinernes president Mahmoud Abbas kalte stengningen en krigserklæring.

Søndag dro Israels statsminister Benjamin Netanyahu til samtaler med Jordans kong Abdullah for å roe ned konflikten. Jordan har det administrative ansvaret på Tempelhøyden.

Søndag provoserte Moshe Feiglin (Likud) med å oppsøke Tempelhøyden. Feiglin er viseordfører i det israelske parlamentet Knesset og er tidligere dømt for oppvigleri i sin kamp mot Osloavtalen. Et voksende­ antall Knesset-medlemmer støtter et lovforslag som skal gi ­jøder rett til å be på Tempelhøyden.

LES OGSÅ: Jordan vil klage Israel inn for FNs sikkerhetsråd

Ultranasjonalister

Trond Bakkevig legger mye av ansvaret for den spente situasjonen på ultranasjonalister, ortodokse og ytterliggående jødiske politikere som Glick og Feiglin. Deres provokasjoner fyrer opp under palestinsk misnøye og frustrasjon i kjølvannet av en havarert fredsprosess der utsiktene til en palestinsk stat er fjernere enn på lenge.

– I et slikt betent klima blir religiøse markeringer stadig viktigere. Mye av spenningen havner i det religiøse feltet, noe som utnyttes særlig av ytterliggående grupperinger på jødisk side, sier Bakkevig på telefon fra Jerusalem.

Han påpeker at disse kreftene lenge har kjørt et løp der de vil ha anledning til å be på Tempelhøyden og delvis overta den. Noen, inklusive den hardt skadde rabbineren Yehuda Glick, ­ønsker å rive Al-Aqsa-moskéen og Klippedomen for å bygge ­jødenes tredje tempel der.

LES OGSÅ: Bybane til besvær

Roer ned

Israels statsminister Benjamin Netanyahu har prøvd å kjøle ned den opphetede situasjonen. Søndag sa han at han ikke kommer til å tillate endringer i det mangeårige forbudet for jøder mot å be på Tempelhøyden.

– Tempelhøyden er den mest sensitive kvadratkilometeren på jorden. Det er lett å starte en religiøs brann, men mye vanskeligere å slukke den, poengterte Netanyahu, som lovet å respektere status quo for jøder, muslimer og kristne.

Bakkevig mener det midt i den eksplosive stemningen er håpefullt at Netanyahu og den jordanske kongen snakker konstruktivt sammen og ser ut til å ha felles forståelse av alvoret i situasjonen.

LES OGSÅ: – Godkjenner nye bosetterhjem i Øst-Jerusalem

Hellig for flere

Tempelhøyden har en helt spesiell betydning for de tre verdensreligionene jødedom, kristendom og islam. For muslimer er Al-Haram al-Sharif – Klippedomen – med sin karakteristiske gullfargede kuppel, deres helligste sted etter Mekka og Medina. En bønn her skal for en muslim være verd 500 bønner andre steder.

– Under fredelige omstendigheter ville ikke jødisk bønn på Tempelhøyden vært et stort problem, men slik det har utviklet seg, oppfattes kravet om bønn som et ønske om å overta stedet, sier Bakkevig.

Takket nei

Da den muslimske kalif Omar i år 638 inntok Jerusalem, takket han nei til invitasjonen fra den ortodokse patriarken Sofronius om å be i Den hellige gravs kirke.

– Begrunnelsen for Omars nei var at han fryktet at hans menn i så fall ville gjøre kirken om til en moské. Det finnes altså en lang tradisjon i byen for at det stedet der du ber, det kontrollerer du, påpeker Bakkevig.

For å bevare roen på Tempelhøyden har Israel siden annekteringen av Øst-Jerusalem i 1967 latt Jordan få beholde administrasjonen av de religiøse aspektene ved Al-Aqsa. Jøder har full adgang til å be ved Klagemuren nedenfor Klippedomen i Gamlebyen.

Overvåker

Samtidig er bevæpnet israelsk politi til stede for å overvåke sikkerheten på Tempelhøyden, og tidvis får ikke palestinske menn under 40–50 år adgang. Sammenstøt der politiet bruker tåregass og sjokkgranater mot opprørske palestinere er blitt vanligere det siste året.

Både ytterliggående og moderate jøder som besøker høyden risikerer å bli utsatt for steinkasting og høylydte rop på arabisk om at Gud er stor – Allahu Akbar.

Det er bare en drøy uke siden Netanyahu gav grønt lys til å framskynde byggingen av mer enn 1.000 nye leiligheter for bosettere i Har Homa og Ramat Shlomo i det annekterte Øst-Jerusalem, etter langvarig press fra bosetterne og det høyreorienterte partiet Habayit Hayehudi.

Bosettingspolitikken regnes som kanskje den største hindringen for å skape en fredsavtale med en tostatsløsning, og i den kampen er nå sentrum av motsetningene i Jerusalem.

Da pave Frans tidligere i år besøkte den hellige byen, var var det med et budskap om forsoning og religiøs toleranse. Hans ønske er at alle pilegrimer skal få fri adgang til de hellige stedene i Jerusalem og fritt få ta del i de religiøse feiringene. Det er et budskap som akkurat nå sliter med å nå fram.