Verdens vanskeligste?

Feginsbrekka, sa våre forfedre om utsikten som møtte pilegrimene fra «Gledens bakke» på Byåsen ved Nidaros. De falt på kne og takket Gud. En annen Gledesbakke lå på Mons Fajani ved Roma, og den tredje møtte pilegrimene ved synet av ­Jorsalborg.

LES OGSÅ: – Tempelhøyden er den mest sensitive kvadratkilometeren på jorden

Fanatisme

Men det var og er lite glede ved denne tredje­ bakken,­ her er det mer fanatisme­ og steinkasting. Det er sterke­ ­følelser her på dette stedet hvor Abraham gjorde seg klar til å ­ofre sønnen Isak.

Men det er jo lenge siden, vil noen mene om det som skjedde for mye mer enn 3.000 år siden. Kanskje noen ser det annerledes: Det er da ikke så lenge siden.

Selvsagt er det Jerusalem som er viktigst. Eller Yerushalayim som byen heter på hebraisk. På arabisk er det al-Quds, Helligdommen, og det er ingen tvil om at dette er en av klodens eldste­ byer. Dette er også et sentralt sted for flere av klodens religioner, og uenigheten startet tidlig.

LES OGSÅ: Hamas tar ansvar for dødelig påkjørsel i Jerusalem

Dramatikk

De kristne vet at det var her Abraham skulle ­ofre Isak, de er like sikre i sin sak som muslimene er på at det var Ibrahim som skulle ofre sin sønn Ismail. Men dersom vi nå ­bestemmer oss for å begynne med Abraham, og følger den velstående småfeeier fra han forlater Ur, den mektige by på Eufrats høyre bredd, for å finne et lovet land, så tar det ikke lang tid for å slå fast at dette er en reise tettpakket med dramatikk.

Abraham står sterkt så vel innen jødedom som kristendom og islam. Gjennom sønnen Ismail som han fikk med slavinnen Hagar, blir han arabernes stamfar, og er nevnt 75 ganger ved navn i Koranen – og han blir nevnt som en av dem som fikk Guds åpenbaring før Muhammed. Det skal ikke være noen tvil om at Abraham er ­Muhammmeds favorittprofet.

LES OGSÅ: Jordan vil klage Israel inn for FNs sikkerhetsråd

Kong David

For 3.000 år siden fikk kong David kontroll over en høyde i Jerusalem, og der plasserer han Israels nye hovedstad. Når så sønnen Salomo overtar tronen, bygger han et skikkelig tempel der han også har Paktens ark. Salomo er en raus bygg­herre som bruker mye gull og sølv samt sedertre fra Libanon. Men så kommer babylonerne og legger alt i ruiner.

Takket være Giuseppe Verdi­ og hans opera Nabucco (italiensk­ for Nebukadnesar) har vi sett og hørt mye om israelittenes ­babylonske fangeskap. Det kommer nye makthavere og tempelet reises opp igjen. Men så overtar ­romerne, et jødisk opprør blir brutalt slått ned – og det nye tempelet brennes ned. Bare ­rester av støttemuren får stå.

LES OGSÅ: Bybane til besvær

Muslimsk erobring

Den ende­løse rekken av makthavere ­marsjerer videre. I 636 er ­turen kommet til muslimene som straks bygger al-Aqsa-moskeen­ og deretter Klippedomen på Tempelhøyden. Moskeen er blitt den tredje viktigste helligdommen for islam, altså etter Kaba i Mekka og Muhammeds grav i Medina. Det var fra Jerusalem at Muhammed ble ført til himmelen av erkeengelen Gabriel.

I 1099 legger korsfarerne en jernring rundt Jerusalem, de får kontroll over byen og innleder en nådeløs massakre. Den kristne­ staten Jerusalem klarer seg i knappe 100 år før muslimene vender tilbake. Etter Seksdagerskrigen i 1967 er det ­israelittene som kan marsjere inn i gamlebyen i Jerusalem – etter knappe 1.900 år er de ­tilbake i landet som romerne jaget dem ut av.

Er det for mye forlangt at ­jøder skal få lov til å be fra Tempel­høyden? Skal Abrahams barn alltid være fiender? Finnes det ingen forsoning?

Hvor er Gledens bakke som kan gi nytt håp?