Religion

Lærerne vil fjerne skolegudstjenester

Utdanningsforbundet mener skolegudstjenester kan føre til stigmatisering og motvirke god inkludering. «Uklokt» mener redaktør Jon Magne Lund.

Etter flere år på gjerdet har Utdanningsforbundet fattet en avgjørelse i spørsmålet om skolegudstjenester. I en ny høringsuttalelse skriver fagforeningen at de ikke ønsker å opprettholde ordningen. De begrunner standpunktet med at skolegudstjenester kan virke stigmatiserende og motvirke god inkludering.

– Vi ønsker en inkluderende skole med likeverd mellom ulike livssyn. Vi legger til grunn at gudstjenester er religionsutøvelse, og ikke bare religionsorientering. Derfor kan de være i strid med den inkluderende skolen, og de kan være diskriminerende, sier nestleder Steffen Handal i Utdanningsforbundet.

Handal viser til at gudstjenester ikke er en akseptert del av skolens religionsfag RLE, og at de derfor ikke bør aksepteres av skolene generelt.

– Det er forskjell på å utøve en religion, og på å lære om den, sier Handal.

Går det ikke an å sørge for gode alternativer for de som ikke er kristne?

– Vi har et langstrakt land, der det ikke alltid er like lett å stille slike tilbud til disposisjon. Ofte vil det ikke være et reelt alternativ, sier han.

– Uforståelig. Jeg er sterkt uenig i dette, og jeg skjønner ikke motivet for det. Utdanningsforbundet bør være opptatt av frihet for lærerne fremfor å innskrenke alternativene. Dette helt uforståelig, sier utdanningspolitisk talskvinne Dagrun Eriksen i KrF.

Hun mener Utdanningsforbundet skyver muslimer og andre ikke-kristne foran seg når de skriver at skolegudstjenester kan virke stigmatiserende og motvirke god inkludering.

– Mange innvandrere har et sterkt forhold til tro og religionsutøvelse. Mitt inntrykk er ikke at det er de som ber om å fjerne skolegudstjenesten, sier Eriksen.

Hun viser til at mange muslimer velger kristne privatskoler, fordi de har mye til felles med den kristne troen.

– Vi er blitt krampaktige, usikre og utrygge i møte med troen i dag, mener Eriksen.

Hun frykter en samfunnsutvikling som går i retning av parallelle samfunn, der troende blir mer utskilt fra resten av samfunnet.

– Troen bør heller være synlig i det offentlige rommet, og der har skolegudstjenesten en viktig rolle å spille, sier Eriksen.

– Uproblematisk. Direktør Håkon Korsgård ved Kirkelig pedagogisk senter (IKO) er også kritisk til Utdanningsforbundets forslag.

– Vi mener skolegudstjenester har en viktig plass på skolen fordi de lærer elevene noe viktig om vår kristne kultur, sier Korsgård.

Korsgård mener skolen har et spesielt ansvar for å gi elevene en slik opplæring. Han avviser at det problematisk å finne alternativer for de som ikke er medlemmer i statskirken.

– Skolen kan finne alternativer for de andre som ikke er kristne. Den ekstrajobben må skolene kunne ta, sier Korsgård som avviser at skolegudstjenester medfører stigmatisering.

– Det handler om kristne barns rett til å praktisere sin religion. Det å ha et tilbud til noen er ikke det samme som å stigmatisere alle andre, sier han.

– Vanskelig spørsmål. Generalsekretær Knut Refsdal i Norges Kristne Råd synes spørsmålet om skolegudstjenester er en vanskelig sak.

– Vi må finne en balanse mellom det som er vår tradisjon og det at Norge er et flerreligiøst samfunn, sier Refsdal.

Refsdal mener likevel at ordningen med skolegudstjenester bør opprettholdes slik som i dag.

– Skolegudstjenester er en del av norsk kultur som vi bør ta vare på, sier han.

Avviser kritikken. Handal i Utdanningsforbundet avviser at forbundet skyver muslimer og andre ikke-kristne foran seg når de argumenterer for å fjerne skolegudstjenestene.

– Jeg opplever ikke at vi prøver å skyve noen foran oss. Det er overraskende at Eriksen sier det. Likeverd er en helt sentral verdi i Utdanningsforbundet, sier nestleder Handal.

Marit Juvem er hovedtillitsvalgt for videregående opplæring i Utdanningsforbundet i Oppland. Hun er en av få som i Utdanningsforbundet som har vært aktive i debatten om skolegudstjenester. Hun er selv motstander av ordningen, og er glad for at Utdanningsforbundet nå har tatt side i saken.

– Jeg mener skolegudstjenester er problematiske. Slike gudstjenester blir vanskelige for alle som ikke er med i statskirken. De vil føle at de blir bedt om å gå til noe de ikke har et forhold til, sier hun.

Juvem tror imidlertid ikke at Utdanningsforbundet har full støtte i medlemsmassen når de så tydelig velger å ta et standpunkt i saken.

– Jeg tror meningene er delte fordi dette er et kontroversielt spørsmål. Utdanningsforbundet har tidligere holdt lav profil rundt dette spørsmålet på grunn av det, sier Juvem.

Vårt Land anbefaler

1

1

Mer fra: Religion