Etter flere år på gjerdet har Utdanningsforbundet fattet en avgjørelse i spørsmålet om skolegudstjenester. I en ny høringsuttalelse skriver fagforeningen at de ikke ønsker å opprettholde ordningen. De begrunner standpunktet med at skolegudstjenester kan virke stigmatiserende og motvirke god inkludering.
– Vi ønsker en inkluderende skole med likeverd mellom ulike livssyn. Vi legger til grunn at gudstjenester er religionsutøvelse, og ikke bare religionsorientering. Derfor kan de være i strid med den inkluderende skolen, og de kan være diskriminerende, sier nestleder Steffen Handal i Utdanningsforbundet.
Handal viser til at gudstjenester ikke er en akseptert del av skolens religionsfag RLE, og at de derfor ikke bør aksepteres av skolene generelt.
– Det er forskjell på å utøve en religion, og på å lære om den, sier Handal.
– Går det ikke an å sørge for gode alternativer for de som ikke er kristne?
– Vi har et langstrakt land, der det ikke alltid er like lett å stille slike tilbud til disposisjon. Ofte vil det ikke være et reelt alternativ, sier han.
– Uforståelig. Jeg er sterkt uenig i dette, og jeg skjønner ikke motivet for det. Utdanningsforbundet bør være opptatt av frihet for lærerne fremfor å innskrenke alternativene. Dette helt uforståelig, sier utdanningspolitisk talskvinne Dagrun Eriksen i KrF.
Hun mener Utdanningsforbundet skyver muslimer og andre ikke-kristne foran seg når de skriver at skolegudstjenester kan virke stigmatiserende og motvirke god inkludering.
– Mange innvandrere har et sterkt forhold til tro og religionsutøvelse. Mitt inntrykk er ikke at det er de som ber om å fjerne skolegudstjenesten, sier Eriksen.
Hun viser til at mange muslimer velger kristne privatskoler, fordi de har mye til felles med den kristne troen.
– Vi er blitt krampaktige, usikre og utrygge i møte med troen i dag, mener Eriksen.
Hun frykter en samfunnsutvikling som går i retning av parallelle samfunn, der troende blir mer utskilt fra resten av samfunnet.
– Troen bør heller være synlig i det offentlige rommet, og der har skolegudstjenesten en viktig rolle å spille, sier Eriksen.
– Uproblematisk. Direktør Håkon Korsgård ved Kirkelig pedagogisk senter (IKO) er også kritisk til Utdanningsforbundets forslag.
– Vi mener skolegudstjenester har en viktig plass på skolen fordi de lærer elevene noe viktig om vår kristne kultur, sier Korsgård.
Korsgård mener skolen har et spesielt ansvar for å gi elevene en slik opplæring. Han avviser at det problematisk å finne alternativer for de som ikke er medlemmer i statskirken.
– Skolen kan finne alternativer for de andre som ikke er kristne. Den ekstrajobben må skolene kunne ta, sier Korsgård som avviser at skolegudstjenester medfører stigmatisering.
– Det handler om kristne barns rett til å praktisere sin religion. Det å ha et tilbud til noen er ikke det samme som å stigmatisere alle andre, sier han.
– Vanskelig spørsmål. Generalsekretær Knut Refsdal i Norges Kristne Råd synes spørsmålet om skolegudstjenester er en vanskelig sak.
– Vi må finne en balanse mellom det som er vår tradisjon og det at Norge er et flerreligiøst samfunn, sier Refsdal.
Refsdal mener likevel at ordningen med skolegudstjenester bør opprettholdes slik som i dag.
– Skolegudstjenester er en del av norsk kultur som vi bør ta vare på, sier han.
Avviser kritikken. Handal i Utdanningsforbundet avviser at forbundet skyver muslimer og andre ikke-kristne foran seg når de argumenterer for å fjerne skolegudstjenestene.
– Jeg opplever ikke at vi prøver å skyve noen foran oss. Det er overraskende at Eriksen sier det. Likeverd er en helt sentral verdi i Utdanningsforbundet, sier nestleder Handal.
Marit Juvem er hovedtillitsvalgt for videregående opplæring i Utdanningsforbundet i Oppland. Hun er en av få som i Utdanningsforbundet som har vært aktive i debatten om skolegudstjenester. Hun er selv motstander av ordningen, og er glad for at Utdanningsforbundet nå har tatt side i saken.
– Jeg mener skolegudstjenester er problematiske. Slike gudstjenester blir vanskelige for alle som ikke er med i statskirken. De vil føle at de blir bedt om å gå til noe de ikke har et forhold til, sier hun.
Juvem tror imidlertid ikke at Utdanningsforbundet har full støtte i medlemsmassen når de så tydelig velger å ta et standpunkt i saken.
– Jeg tror meningene er delte fordi dette er et kontroversielt spørsmål. Utdanningsforbundet har tidligere holdt lav profil rundt dette spørsmålet på grunn av det, sier Juvem.