Religionspolitisk villrede

En ny strid om KRL-faget står for døra. Religonspolitiske konflikter blir stadig flere, og vi blir stadig mer i villrede.

Krever religionsfrihet at jenter og gutter svømmer hver for seg? Norske skoler gir ulike svar.
Publisert Sist oppdatert

19 høytidelige dommere i svarte kapper toger inn i «Grand Chambre» ved Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Norge er klaget inn for brudd på religionsfriheten, og domstolen mener saken er så prinsipielt viktig at den må føres i domstolens plenum. Året etter – i juni 2007 – falt dommen: Norge hadde brutt menneskerettighetene.

Domstolen måtte vurdere to aspekter ved religionsfriheten opp mot hverandre: Retten til å formidle religion opp mot retten til å ikke bli påtvunget religion. Dommen balanserte dem mot hverandre: Det var i orden at norsk skole la størst vekt på kristendom. Men slik KRL-faget og skolens formålsparagraf var utformet, ble elevene utsatt for uakseptabel kristen påvirkning.

Striden om KRL-faget er en av de skarpeste og mest langvarige konfliktene vi har hatt om religionsfriheten her i landet. Etter at regjeringen har foreslått å gjeninnføre, står nok nye runder med strid for døra.

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP