Kultur

Tar opp Darwins tvil

To aktuelle bøker forsvarer «intelligent design». Den ene burde forblitt i skuffen, mener anmelder Bjørn Are Davidsen.

ANMELDELSE: I de seneste årene har en rekke bøker argumentert for at vi kan finne spor i naturen etter intelligent design (ID). Noen er gode eller i hvert fall interessante, andre skikkelig dårlige. Ingen har overbevist vanlige fagmiljøer.

Stephen C. Meyers Darwins Doubt fra 2013 er avgjort blant de beste. Han argumenterer for at det er vitenskapelig berettiget å søke etter intelligent design og at det finnes fenomener som vanskelig kan tolkes annerledes. Ett av disse er at det oppstod for mange arter på for kort tid i kambrium for 500 millioner år siden til å forklares med evolusjon.

LES OGSÅ: Bibelen kåret til menneskehetens mest verdifulle bok

Særlig i USA har det vist seg at det er lett å la seg overbevise, særlig for kristne uten biologibakgrunn. Mange har et prisverdig ønske om en gudstro informert av vitenskap. Men nettopp fordi det er så fristende å ta vitenskap til inntekt for egne syn, bør man ikke konkludere for fort.

Manglende forståelse

Det blir ikke mindre viktig når Meyer ikke er evolusjonsbiolog. Skal man være informert på et felt, hjelper det å se hva forskerne sier. Kort oppsummert er Meyer blitt kritisert for manglende forståelse av statistikken bak den såkalte kambriske eksplosjon. Videre synes han å overdrive hva vi kan være sikre på dukket opp når og hvor lite som kan forklares ved evolusjon. Det er også et spørsmål hvor intelligent eller mektig designeren er om han stadig må gripe inn over mange millioner år for å tilføre nye arter eller justere DNA-materialet i ønsket retning. Hvorfor ikke langt mer direkte om han virkelig ville styre utviklingen?

Mye slurv

Med Livets Mysterium ønsker den pensjonerte kirurgen Kjell J. Tveter å gjøre ID til et troverdig alternativ. Det er en overdrivelse å si at han lykkes. Selv om lesere som støtter ID kan ha glede av boken, har den for mye slurv og for mange skjevfremstillinger til å overbevise andre. Det er vanskelig å se at det er brukt fagkonsulenter. At boken i det hele tatt er gitt ut, skyldes nok en tro på at kampen mot evolusjonslæren fremmer gudstro.

LES OGSÅ: «Jesus sa at sennepsfrøet er det minste. Det stemmer ikke. Skal vi godta Jesu ord likevel?»

Tveter er i skyttergravene allerede i andre avsnitt. En vitenskap om opprinnelsen er bortimot umulig «fordi menneskenaturen er slik den er». Det er ikke fakta, men livssynet som bestemmer. Når Tveter ikke kommer unna at kristne naturvitere flest støtter evolusjon, kan de verken ha forstått gudstro eller fakta.

Fiendebilder

Tveters fiendebilder styrker ikke troverdigheten. Venstresiden har «ateisme som en underliggende erkjennelse og agenda». Human-Etisk Forbund er startet av darwinister og opptatt av å bekjempe kristendommen. Det er blitt så ille at elever møter RLE-lærere med knyttede never mens de roper «evolusjonslæren». ID bekjempes av ideologiske og emosjonelle grunner fordi man er engstelige for budskapet og argumentene.

LES OGSÅ: – Jeg ble omvendt til tro av Richard Dawkins

Tveter gjentar tre ganger på to avsnitt at evolusjonslæren er hovedgrunnen til at millioner forlater troen. Det er betegnende at han ikke tar opp spørsmålet om effekten på ungdom som stadig får høre at de må velge enten troen eller evolusjonslæren.

Misjonsprosjekt

Når Tveter har gjort dette til et misjonsprosjekt, er det forståelig at han undrer seg over at kristne er kritiske, fra Vårt Lands redaksjon til medarbeidere i tankesmien Skaperkraft. Diagnosen hans er at for mange kristne følger en ateistisk vitenskap. Men ønsker Tveter å bli tatt på alvor, må han unngå misforståelser som å blande naturvitenskapens søken etter naturlige forklaringer (metodologisk naturalisme) med en ateistisk overbevisning om at naturen er alt som finnes (filosofisk naturalisme). Hadde Tveter gjort en bedre hjemmelekse, ville han også visst at førstnevnte har vært idealet for kristne tenkere lenge før Darwin. På 400-tallet argumenterte Augustin ut fra Første Mosebok med at Gud hadde gitt naturen kausal kraft, altså makt til å få ting til å skje. I middelalderen understrekte tenkere som Albertus Magnus at vi ikke bør se etter mirakler når vi studerer naturen, men «hva naturen med dens immanente årsaker kan få til å skje naturlig». Moderne naturvitenskap vokste frem i en kultur med sterk tro på at Gud hadde lagt lover inn i naturen. Mange debatter hadde vært annerledes om vi kalte et vitenskapelig tenkesett for metodologisk teisme.

Tunnelsyn

Boken blir ikke bedre av skjev kompetanse. Tveter imponerer like lite i termodynamikk som teologi. Det hjelper ikke at han til tider snubler i logikken eller fremstår med tunnelsyn. Når han skal forklare hva det betyr at Gud er allmektig, går han ikke inn på logiske definisjoner eller om Gud har valgt å begrense sin makt: «Rent bokstavelig betyr det en Gud som skapte universet ved big bang.»

LES OGSÅ: 8 av 10 hvite protestanter i USA tror på evolusjon

Inntrykket blir ikke bedre når det mot slutten av boken kommer frem at den ikke er skrevet som et svar til ateister som Richard Dawkins. Tveter hevder uten forvarsel på side 212 at den er en motbok til Skaperkoden, skrevet av «professor Oskar Skarsaune» som i «tiår» har undervist i «Genesis og skapelse ved Menighetsfakultet». Mens den ekte Skarsaune som gikk av som professor for flere år siden, underviste i kirkehistorie.

At en forsiktig bok fra 2008 løftes frem på denne måten, tyder på at Tveter har hatt mye av manuset i skuffen en stund. Der burde det blitt liggende lenger.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur