Kultur

Skrev bestselger om sitt fysiske møte med Jesus

Det venstreradikale Informations Forlag utga fredag boken Jeg mødte Jesus. På mandag var den utsolgt.

Boken er skrevet av journalist Charlotte Rørth. Hun sier på ramme alvor at hun møtte ­Jesus. Ikke bare åndelig; hun har sett ham og hørt ham snakke. Hun visste verken hva hun skulle tenke eller gjøre. «Jeg stoler på deg», sa han andre gang de to møttes. Etter det har hun ikke møtt ham igjen.

Het debatt

Først turde hun bare fortelle det til de aller nærmeste. «For 300 år siden var jeg blevet brændt på bålet», skriver hun. Sist uke har hun imidlertid deltatt i radio- og TV-programmer. Første opplag av boken er utsolgt på to dager. På Facebook og på avisen Informations nettsted går nettdebatten varm. Det er nemlig Informations Forlag som valgte å utgi boken hun til slutt bestemte seg for å skrive.

– Mottakelsen er fantastisk. Den strålende anmeldelsen jeg fikk i Weekendavisen, fikk meg bare til å rulle rundt på gulvet, forteller hun på telefon.

LES OGSÅ: Stedet Gud viser seg

Hørte stemme

Hennes første tanke var at hun hadde fått en blodpropp. En novemberdag i 2008 kjente hun seg lenket til gulvet inne i La Sacra Capilla Del Salvador, frelserens hellige kapell, i den spanske byen Úbeda­. Turistguiden Andrea skjønner ikke hva som skjer og spør hvorfor det er et lys rundt henne.

En uke senere rammes hun av en lysstråle hjemme i Danmark. «Jeg rejser mig. Er overvældet og glad og fyldes af en dyb lykke­følelse». Hvordan kan jeg vite hva dette er? spør hun. Hennes liv er bygget på viten, ikke på tro, forsikrer hun. Så melder det seg en inntrengende stemme i hennes drømmer, og hun må til Úbeda igjen for det er der stemmen kaller fra.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Møtte Jesus

I februar 2009 er hun tilbake. Inne i kapellet lukker hun øynene. og ser en mann: «Jeg har aldrig set ham før. men jeg genkender ham, da han som et hologram træder frem i naturlig højde halvanden meter foran mig, lidt til venstre. Hologrammet ligner noget fra de science fiction-film, jeg næsten aldrig ser, tænker jeg og forsøger med filmreferencen at ryste billedet af mig som ren fantasi».

Senere strømmer det gult lys fra fingrene hennes. I tiden ­etterpå har hun en ubendig energi­ og går ned 15 kilo i vekt. Hun sammenligner det med en heftig forelskelse som hun må gange med hundre.

Prinsipper

Om hun skulle fortelle? Hun hadde behov for å snakke med noen om opplevelsene. At det skulle bli en bok var ikke like opplagt. Hun tenkte det måtte være flere enn henne som også har behov for ikke å stå alene med slike opplevelser.

– Mine publisistiske prinsipper sier meg at dersom man vet noe, så offentliggjør man det slik at andre kan bruke det, sier hun.

LES OGSÅ: Ønsker mer åpenhet om kontakt med døde

Tro seg selv

– Som kritisk journalist, hva er det første spørsmålet du vil stille deg selv?

– Det er «hvordan kan du tro på dette». Og svaret på det er at jeg tror på det fordi jeg har opplevd det. Jeg har kun min egen troverdighet å by på. Jeg kan ikke bevise det eller etterprøve det. Dersom jeg skulle velge å ikke tro på det, vil jeg ikke tro på meg selv. Det kan jeg heller ikke leve med.

I avisen Nordjyske Stiftstidende­ har kollegene møtt henne med nysgjerrighet.

– De er ikke fordømmende, men erter meg på en kjærlig måte, forteller hun.

Misunnelige

Også troende mennesker har møtt henne med nysgjerrighet og respekt.

– Jeg kom inn i troen gjennom en opplevelse ingen kan ta fra meg. Andre har andre forløp. Noe kristne sier de er misunnelige. Noen tenker at jeg som ikke har gjort meg fortjent til det, får en slik opplevelse. Men hele poenget med at jeg får en slik opplevelse som ikke har søkt eller bedt, er at alle er like mye verd. Det er midt i den protestantiske tanke om at det ikke er noe skille mellom Gud og menneske.

I den nordiske kirkevirkelighet er det likevel lite rom for slike mystiske erfaringer.

– Her sier vi at du må ha vært på LSD for å oppleve noe slikt. I Spania blir det ikke sett på som så merkverdig, sier hun.

LES OGSÅ: Jesus gjorde Jon Michelet til sosialist

Snusfornuftig

I en TV-­debatt ble hun utfordret av forfatter Knud Romer som mener «det er hundre prosent nonsens» det hun kommer med.

– I nettdebatten blir du diagnostisert og bedt om å holde dine syner for deg selv. Hvordan reagerer du på det?

– Hvem er det som debatterer der? De samme fire mennene holder det gående. Jeg har det helt OK med det.

– Kunne du ha holdt det for deg selv?

– Alle så at det hadde skjedd noe med meg. Jeg glødet av glede og hadde en voldsom energi. Jeg stilte meg selv spørsmålet hva jeg skulle med denne opplevelsen. Den eneste beskjeden jeg fikk var at jeg må stole på meg selv. Opplevelsen har ikke gitt meg noen narkotisk trang etter en ny rus. Jeg er en ekstremt snusfornuftig karrierekvinne som må ha orden på tingene.

Hun måtte også reise til Israel­ der hun opplevde at hun «var mer tilpass enn hun har vært de siste fem årene».

– Innimellom kjenner jeg en trang til å gå i kloster for å hengi meg helt, men jeg har mann, barn og jobb. Hele veien har jeg hatt hjelp av en prest som har hjulpet meg å holde fast i hverdagen.

Sønn døde

– Like før jul døde din yngste sønn. Hva skjedde?

– Et selvmord kan man aldri forstå. Jeg hadde opplevd noe annet jeg heller ikke kunne forstå. Med hjerte og forstand var jeg strukket til det ytterste. På den måten har opplevelsen hjulpet meg. Jeg kan finne trøst i at han var en troende og at han hadde ro for det han gjorde. Det var noe han hadde planlagt i lengre tid. Han var i USA og tok sitt liv like før han skulle ha reist hjem. Vi vurderte å stanse utgivelsen av boken, men fant det var best å følge planene. Det har vært godt å ha noe å holde tankene beskjeftiget med, slik at jeg ikke gråt hele tiden. Jeg vet ikke hvordan det vil være om en måned, fortsatt er jeg midt i sorgen, sier Rørth.

Les mer om mer disse temaene:

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen er kulturjournalist i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur