Frykter terror smitter

Svein Inge Olsen leder Protestfestivalen i Kristiansand og foreslår tirsdag for programkomiteen at smitteeffekten ved terror blir et tema på årets festival.

– Når det skjer terroranslag et sted, blir det fulgt av ekstrem mediefokusering. Når det nå skjer enda en gang, vokser oppmerksomheten, også på sosiale medier. Det er en ond sirkel av smitteeffekt som ingen snakker om. Jeg tror det finnes ekstremister blant oss vanlige folk. De aller fleste har det bare inne i seg eller diskuterer sine meninger med venner. Med den ekstreme mediefokuseringen kan noen bli revet med, og dem kan vi ikke kontrollere. Derfor bør smitteefekten diskuteres.

– Hvilke tiltak kan en sette inn mot smitteeffekt?

– Det vanskelige er at det er det ingen løsning. på. Løsningen måtte være som med selvmord, rett og slett å tone ned omtalen av terror. Det er en utopi å tro på. På grunn av alvoret vil mediene skrive om det uansett. Men jeg tror litt på at hvis man ikke snakker om det så dør det av seg selv.

Svinge unna ekstremisme

Hvert år har festivalen diskutert å ta opp temaer som ekstremisme, men festivallederen har vært imot.

– Man skal ta opp det meste. Noen temaer er imidlertid så betente at man gjør vondt verre ved å fokusere på dem. Men ikke alle er enige med meg, så jeg vet ikke hva vi ender på. Men det er skummelt å holde på med dette.

– Hva da er skummelt?

– Jeg tror smitteeffekten er farligere enn terroren. Jeg tror man risikerer å lokke fram dem som vil ha oppmerksomhet og de som er litt gale.

– Fører terroren til svekket ytringsmot?

– Jeg tror egentlig ikke det. De fleste blir litt fandenivoldske. Det har jo vært en flom av ytringer og debatter etter hendelsene i Paris. Mange blir redde, men det er likevel så mange flere som kommer fram, sier Protestfestivalens leder.

- Etter terrorangrepene i Paris og København er kunnskap og refleksjon viktigere enn noensinne, sier daglig leder på Litteraturhuset Andreas Wiese.

LES MER: – Vi må ta et oppgjør med islam

Ytrer som aldri før

Fritt Ords direktør Knut Olav Åmås opplever at terroren heller styrker hans egen vilje til ytring enn å svekke den.

– Fryktskapende terror som har som mål å ødelegge det åpne og frie samfunnet, bare motiverer meg til ytterligere innsats. Det tror jeg gjelder flere, sier Knut Olav Åmås.

Han peker på at Fritt Ord får 3000 søknader i året innen kunst, kultur, medier, journalistikk, samfunnsdebatt, utdanning og ytringsfrihet.

– Veldig mange av søknadene siden 22. juli 2011 har dreid seg om samfunnsdebatt og ytringsfrihet i Norge. Det har vært en tendens i alle de snart ti årene karikaturstriden har pågått. Både forfattere og debattarrangører har vært opptatt av temaet ytringsfrihet og hvorledes man kan skape en åpen og ærlig offentlighet i Norge. Også innenfor kunst og kultur – for eksempel dokumentarfilm – har mange av søknadene berøringspunkt med ytringsfrihet, sier Åmås på telefon fra Istanbul.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Strengt i Tyrkia

I Tyrkia har Åmås de siste dagene møtt ytringsfrihetsorganisasjoner og organisasjoner som arbeider med journalistikk.

– Tyrkia er et land der det skjer en tiltagende religiøs styring av politikken. Den frie og kritiske journalistikken er så godt som utryddet av president Recep Tayyip Erdogan. Flere hundre ble sparket etter Gezi Park-opptøyene.

Åmås vil ikke spekulere i om Norge står for tur etter at Frankrike og Danmark er rammet.

– Norge er et åpent og fritt og derfor sårbart samfunn. Mer terror må vi være forberedt på i Norge også. Det er allerede avdekket terrorplaner her. Truslene er mange allerede.

Åmås ser særlig to farer i dagens situasjon: At terrorfaren skaper unødvendig frykt som fører til at den offentlige debatten blir fattigere, og at viktige debatter ikke blir ført. Det andre er jo at en tilspisset situasjon med frykt kan føre til mer hat mot utsatte minoritetsgrupper som jøder og muslimer.

Ingen selvsensur

– Gjør du noe aktivt for å unngå selvsensur?

– Jeg er vel ikke så preget av selvsensur. Som direktør i Fritt Ord er jeg ytringsfrihetsfundamentalist, og det har jeg vært siden begynnelsen av karikaturstriden vinteren 2006. Men i debatten etter terroren i Paris virker det som om mange forveksler det at ytringsfriheten er fundamental med at den er absolutt, sier Åmås.

Han mener at det finnes ingen absolutt ytringsfrihet.

– Alle som ytrer seg, journalister, kommentatorer, redaktører og andre, utøver skjønn og dømmekraft. Det betyr ikke at ytringsfriheten ikke er den fundamentale, liberale rettigheten. Jeg har følelsen av at forestillingen om en absolutt ytringsfrihet er blitt brukt som en stråmann av de som gjerne vil latterliggjøre og begrense den og stemple dem som kjemper for ytringsfriheten som en slags primitive bøller. Det er viktig å skille mellom ytringsfriheten som fundamental frihet og at den ikke i noen situasjon har vært absolutt i praksis.

Litteraturfestivalen vil ytre

Marit Borkenhagen er festivalsjef for Norsk Litteraturfestival på Lillehammer. Heller ikke hennes vilje til ytring er svekket av terroren.

– Jeg reagerer med forferdelse og blir trist over hendelsene i Paris og København. Å bruke ytringsfriheten på en litteraturfestival eller andre scener blir enda viktigere i et slikt perspektiv.

I fjor var politiet synlig til stede på festivalen fordi den danske lyrikeren Yayah Hassan deltok. Programmet for årets festival foreligger ikke, men det vil bli forelagt politiet så fort det er klart.

– Det er politiet, og ikke vi, som vurderer om det er nødvendig med et sikkerhetspopplegg. Om det er nødvendig, er det i samarbeid med oss. Det er en rutine vi har fulgt lenge og som oppleves helt greit. Det føles betryggende at de vurderer det. Det er umulig for oss å vite og vurdere om en person trenger beskyttelse, sier Borkenhagen.

På årets festivalprogram står en debatt mellom norske forfattere om den engasjerte forfatter. Debatten har utgangspunkt i undersøkelse av ytringsfrihetens kår i Norge. Den viste at ytringsfrihet ikke er så viktig for folk flest.

– I den debatten vil det være umulig å ikke komme innpå angrepene mot ytringsfriheten. Den friheten er grunnlagt for alt vi driver med.

Ytringsfrihet tror hum vi snarere vil se mer av enn mindre.

– Det er truende at noen vil stoppe ytringsfrihet ved å ty til vold og terror. De fleste vil derfor tenke at dette er viktigere enn noensinne, sier hun.

At klimaet er i endring ser hun. Litteraturfestivalen viste for to år siden utstillingen om avistegningen – Den daglige karikatur av det politiske liv. Den gang var det ikke noe dramatikk rundt utstillingen i et åpent landskap. Når en utstilling med samme tematikk nå vises ved Høgskolen i Oslo, er det bak lukket dør.