– Entreprenørskap kan ta livet av kunstneren

Mens de fleste av oss har fått mer å rutte med, har kunstnere gått motsatt vei. Kunstnere lever i liten grad av sin kunst. Med et stikk til sine forgjengere konstaterer kulturminister Thorhild Widvey at åtte års kulturløft ikke er kommet kunstnerne til gode.

Regjeringen ønsker en bredere finansiering av kulturlivet og mer entreprenørskap i kultursektoren. Med entreprenørskap forstår man vanligvis det å starte ny forretningsvirksomhet. Selv om også enkelte kunstnergrupper etablerer egne nettverk for å styrke entreprenørskapet, må imidlertid kulturministeren innse at bare én av ti kunstnere ser på seg selv som en entreprenør og kunstner.

LES OGSÅ: Færre filmar gir ikkje betre filmar

Undersøkelsen viser at én av fire kunstnere samarbeider med andre næringer. Og et flertall av dem ønsker mer av dette. Utvalget mener å se spor av holdningsendring blant kunstnere når det gjelder å samarbeide med næringslivet. De mener kunstutdanningene bør gjøre entreprenørskap til en sterkere del av undervisningen.

– Kunstnerne selv bør bevisstgjøres til å tenke entreprenørskap, heter det i rapporten.

Helt imot

Terje Dragseth er «hundre prosent imot» entreprenørskap. Han er kunstner på heltid. Han skriver lyrikk, lager film og er musiker. Han har garantiinntekt på 230.000 kroner.

– Det gir meg akkurat til husleiea. Det er langt under EUs fattigdomsgrense, men man lærer seg til å leve med det aller nødvendigste. Så har jeg noe inntekter av konserter og opplesninger, sier han.

LES OGSÅ: – Den norske kulturen har prøvd å kvele den samiske

I helgen er han aktuell på Oslo internasjonale poesifestival med to filmer.

– Hva tenker du om at regjeringen vil ha mer entreprenørskap?

Alle mot alle

– Det er å innføre økonomiske prinsipper som ikke har noe med vårt virke å gjøre. Det har vært en trend i mange år i Europa for å utvikle kultur og næring. Det trikset er jeg ikke med på. Det medfører en kamp der alle er mot alle i stedet for solidaritet.

– Hvorfor blir det alle mot alle?

– Fordi det såkalt entreprenørskapet er basert på den frie konkurransen. Det blir konkurranseprinsipper i stedet for den kunstneriske tenkningen. Man skal lønnes for sitt arbeid på en anstendig måte.

Industri

– I rapporten heter det at mange kunstnere er fornøyde med sitt samarbeid med næringslivet. Er din måte å tenke på passé?

– Nei, langt derifra, men kultur har utviklet seg til å bli en såkalt opplevelses- eller underholdningsindustri i den vestlige verden. Prinsippene jeg vil forsvare og årsaken til at jeg har en garantiinntekt er fagforeningsarbeid. Det er min fagforening som skal utvikle mitt såkalte entreprenørskap. Det er der kunstnerne skal kjempe, ikke en og en, men i fellesskap. Det er dette som kulturministeren vil splitte og devaluere verdien av. Jeg tilhører en generasjon som har kjempet mye for kunstneres rettigheter. Det har gitt økonomiske resultater. Det arbeidet må aldri hvile, sier Dragseth.

Kunsthall

En kunstner som har gått entreprenør-veien er Cecilie Nissen. Hun er i dag leder av Kristiansand Kunsthall og er derfor blant kunstnere med sikker inntekt. For fire år siden skrev hun: «Jeg har stort sett vært fornøyd, og har i utgangspunktet vært åpen for å prøve nye måter å være kunstner på. Jeg tror egentlig jeg har blitt en slags kulturentreprenør.»

LES OGSÅ: Korsatsingen som forsvant

I dag maler hun ikke så mye lenger. Hun er daglig leder i Kristiansand Kunsthall. Dermed tilhører hun nå gruppen kunstnere som lever av å være kulturarbeidere. Men på veien dit har hun delvis fulgt det entreprenørsporet regjeringen legger opp til.

– Instans er bra

Hun liker mye av det hun ser i Skarsteinutvalgets rapport.

– Det mest positive er tanken på en instans som skal forvalte helheten i kunstpolitikken. Det er nødvendig fordi det er sterke motsetninger mellom det som ligger i rapportens tittel – kunstens autonomi og kunstens økonomi.

– Hva tenker du om kunstneren som entreprenør?

– I verste fall betyr det at kunstneren slik vi kjenner henne i dag vil dø. Det er lett å tenke at det er en blårusstankegang. Men det er en utvikling som skjer inne i kunsten.

LES OGSÅ: – Kirken gir kunsten respekten den fortjener

Alt annet

Da Nissen flyttet til Kristiansand i 2006 var det i en periode der det skulle satses stort på kultur og næring.

– Jeg ser farene ved det. Når man få for mange bein å stå på, kan det bli slik at man gjør alt mulig annet enn å produsere kunst, sier Nissen.

Hun ser kunstnere som driver med forskjellige kunstuttrykk, men også andre måter å arbeid med kultur på.

– Ikke blåruss

– Man blir en blanding av kunstner, kulturarbeider og entreprenør. Du ser forfattere som er forleggere og kritikere. Bildekunstnere driver gallerier. Denne blandingen ser du mye tydeligere hos de yngre. Derfor er ikke dette bare en blårusside, og kan ikke bare avfeies. I og med at veldig mange jobber sånn.

For Nissen er det ikke lenger en hovedprioritet å lage kunst.

– For noen kan det være greit. Mange gjør det jeg gjør, kunstnere følger jo pengene slik andre gjør. Men om det brer seg, blir det ikke mange kunstnere igjen. Derfor ser jeg nødvendigheten av å satse på entreprenørskap og undervise i det i utdanningene, men advarer mot det.

Følg oss på Facebook og Twitter!