Høyesterett peker i sin begrunnelse på stormingen av Kongressen i januar 2021, og sier at Trump har gjort seg skyldig i oppvigleri.
Videre mener de at Trumps tale der han oppildnet folk som senere gikk til angrep mot kongressbygningen, ikke er beskyttet av den amerikanske grunnlovens første tillegg, som garanterer ytringsfrihet.
Lite brukt forskrift
Dommen, som kommer fra en domstol der alle dommerne er utnevnt av demokratiske guvernører, er den første i amerikanske historie der seksjon tre av det 14. grunnlovstillegget er brukt til å diskvalifisere en presidentkandidat.
Det er en lite brukt bestemmelse som nekter tjenestepersoner som har gjort seg skyldige i «oppvigleri eller opprør» å inneha et offentlig embete.
Kjennelsen omfatter kun det republikanske nominasjonsvalget i Colorado i mars, men konklusjonen i den påvirker også trolig presidentvalget der i november.
Colorado er ansett som en solid demokratisk delstat som president Joe Biden ventes å vinne uavhengig av om Trump får stille eller ei.
Ankes til høyesterett
Trumps valgkampgruppe omtaler dommen som feilaktig og udemokratisk, og sier at den blir anket til høyesterett. Seks av domstolens ni dommere er utnevnt av republikanske presidenter – tre av dem av Trump selv.
Trumps folk har tidligere fordømt rettssaker der det 14. grunnlovstillegget står sentralt, som forsøk på å nekte millioner av velgere å kunne stemme på sin foretrukne presidentkandidat.
Kjennelsen vil ikke tre i kraft før 4. januar eller fram til høyesterett har behandlet saken.
Trumps kandidatur er utfordret i flere andre saker der det pekes på det 14. grunnlovstillegget, som ble innført etter den amerikanske borgerkrigen.